I Norge omsettes det anslagsvis for rundt 40 milliarder kroner årlig på pengespill. De siste årene har konkurransen tiltatt betydelig, drevet av utenlandske spillselskaper som har kommet inn og tatt en større andel av markedet. I Norge hvor pengespill er regulert har dette blitt sett på som en stor trussel mot monopolet og det har vært gjort en rekke fremstøt fra norske myndigheter i et forsøk på å stoppe de utenlandske aktørene. Så langt har dette vært gjort med blandet suksess, og med regjeringsskiftet i 2013 kan det være mye som tyder på at vi snart ser helt eller en delvis slutt på monopolet.

Presset på det norske spill-monopolet er sterke enn noen gang. Debatten herjer blant norske politikere, interesse-organisasjoner og spillselskaper når en oppmykning av lovverket nesten kan se ut til å tvinge seg gjennom av seg selv. Det skyldes at en stadig større andel av norske forbrukeres penger går til utenlandske spillselskaper og det er lite norske myndigheter kan gjøre for å stanse det.  Den mest fornuftige løsningen, som har blitt innført i en rekke andre land, ser ut til å være en lisensordning. Rapporten fra konsulentselskapet Rambøll som ble lagt frem i januar viser imidlertid at dette ikke vil være helt problemfritt. I så måte vil erfaringer og læring fra andre land være viktige faktorer for å få på plass en fornuftig løsning.

I Norge omsettes det anslagsvis for rundt 40 milliarder kroner årlig på pengespill. De siste årene har konkurransen tiltatt betydelig, drevet av utenlandske spillselskaper som har kommet inn og tatt en større andel av markedet. I Norge hvor pengespill er regulert har dette blitt sett på som en stor trussel mot monopolet og det har vært gjort en rekke fremstøt fra norske myndigheter i et forsøk på å stoppe de utenlandske aktørene. Så langt har dette vært gjort med blandet suksess, og med regjeringsskiftet i 2013 kan det være mye som tyder på at vi snart ser helt eller en delvis slutt på monopolet.

Presset på det norske spill-monopolet er sterke enn noen gang. Debatten herjer blant norske politikere, interesse-organisasjoner og spillselskaper når en oppmykning av lovverket nesten kan se ut til å tvinge seg gjennom av seg selv. Det skyldes at en stadig større andel av norske forbrukeres penger går til utenlandske spillselskaper og det er lite norske myndigheter kan gjøre for å stanse det.  Den mest fornuftige løsningen, som har blitt innført i en rekke andre land, ser ut til å være en lisensordning. Rapporten fra konsulentselskapet Rambøll som ble lagt frem i januar viser imidlertid at dette ikke vil være helt problemfritt. I så måte vil erfaringer og læring fra andre land være viktige faktorer for å få på plass en fornuftig løsning.

Hva særpreger Øvrevoll? Hva er gunstig for deg, som spiller, å vite noe om før sesongen 2015 som starter torsdag 16. april?
Øvrevoll er særpreget av et lite antall spillere. En liten gruppe av disse igjen er dyktige når de får god og selektiv inside-informasjon om hester som er satt opp i form til et aktuelt løp. Fra de samme kildene kan denne inside-gruppen også få nyttig informasjon om at «den hesten vinner ikke», «den hesten har en viktig oppgave om 2-3 uker, og skal i dag bare ha en gjennomkjøring». Uten denne eksklusive informasjon er denne gruppen av utvalgte spillere kun gjennomsnittspillere, oftest med en grei tapsprosent. Flertallet av spillerne er pratmakere, som ved de fleste baner. Det er spillere «som påstår de har greie på det meste», men som egentlig er notoriske tapere. De tar kun en gevinst sånn dann og vann for å sikre ego’et og den akkumulerte selvfølelsen. Med en snitt-TBP på 67 prosent hos Norsk Rikstoto, da blir det slik.
Øvrevoll-miljøet er ganske gjennomsiktig. Når man har vandret ved Øvrevoll i noen år, da får man kjennskap til «Gordon Gekko»-utvekstene og deres adferd. Da kan du, sammen med faktorer som er nevnt nedenfor, og strategier fra Spillernes Blad opp gjennom årene, styrke resultatene i ditt eget spill ved banen i Bærum.

 «Vi må snu alle steiner», heter det. Men i hestesporten kan man spørre om hvor mange ganger man må snu de sammen steinene uten å komme videre…?
Spillerforeningen kommer alltid med konstruktive kommentarer og innspill. Kanskje vil noen si at vi har vært litt for tydelige, litt for skarpe, litt for konkrete, noen ganger. Men våre innspill er viktige, og ville hatt stor betydning, ikke minst for sporten økonomisk, hvis vi hadde blitt lyttet mere til. Men vi opplever dessverre at en del innen hestesporten og Norsk Rikstoto er døve på det ene øret, samtidig som de ikke hører noe på det andre. Spillerforeningen opplever derfor mye akademisk latskap, for å si det sånn.
Her er et lite knippe med agurker fra hestesportens korridorer fra de siste ukene.

Fem spillere følte seg som ei kasse rødvin da de besøkte Biri i februar. Hvorfor, kan du lese nedenfor. Det ble en fornøyelig lørdag med lystige kommentarer blant venner. Vi fikk vite hva som er positivt ved å ta feil, det kom en etterlysning etter varmesøkende TV-kameraer, kostnader og effekt ved TV- og radioreklame for V75 ble drøftet, og vi fant frem til noen interessante teorier om hvorfor verden ikke alltid går fremover……

En rekke dyktige kompetansespillere har de siste ukene, etter hvert som man har fått mer kunnskap om «Eksperten», blant annet gjennom Trav- og Galopp-Nytt og artikler på flere nettsider, sendt sine kommentarer til Spillerforeningen om det nye konseptet til Norsk Rikstoto. I denne artikkelen drøfter vi aktuelle sider ved «Eksperten». Stikkord er uheldige etiske og moralske sider, negative sosialpolitiske sider, at «Eksperten» undergraver selve grunntanken ved spill på hest, og at «Eksperten» synes å synliggjøre spill med svarte penger. Flere mener at «Eksperten» etter hvert vil redusere totalomsetningen hos Norsk Rikstoto. Vi tillater oss å nevne, i all beskjedenhet, at Spillerforeningen i 20 år har alltid hatt rett i prognosene vedrørende NR’s virksomhet og spill på hest i Norge…..

Motgang skjerper. I motgang lytter ledere bedre, de samarbeider bedre. De viser ydmykhet. Dette er erfaringer fra sunne og målbevisste bedrifter og organisasjoner. Men motgang kan også skape lukkede dører, man vektlegger personlig prestisje. Det gir kundesvikt, stagnasjon og svikt i økonomiske resultater. 2014 har vært et tungt økonomisk år for hestesporten. Resultatene er imidlertid, dessverre, helt i tråd med Spillerforeningens prognoser.
Foreningens styre og medlemmer deltar gjerne i en konstruktiv dialog opp mot hestesportens organer. Denne kompetanse kan endre mye til det positive i 2015 og 2016.

Henrik Five Magnus:
«Tallene gjennom 2013 og 2014 taler for seg når det gjelder erfaringene med bongavgiften for V-spillene, som ble innført 22. april 2013», skriver Henrik Five Magnus i en kommentar til Spillerforeningen. Han har mange års erfaring som spiller og vært et aktivum i hestesporten i både Frankrike og Norge.
På årsmøtet i foreningen tidligere i høst konkluderte kompetansespillerne i foreningen med at «å fjerne bongavgiften vil øke totalomsetningen med ca 15 prosent».
Nedenfor finner du artikkelen til Henrik, og noen ryddige kommentarer og prognoser fra Spillernes Blad, slik de ble gjengitt i bladet da bongavgiften ble innført i 2013.