Presset på det norske spill-monopolet er sterke enn noen gang. Debatten herjer blant norske politikere, interesse-organisasjoner og spillselskaper når en oppmykning av lovverket nesten kan se ut til å tvinge seg gjennom av seg selv. Det skyldes at en stadig større andel av norske forbrukeres penger går til utenlandske spillselskaper og det er lite norske myndigheter kan gjøre for å stanse det. Den mest fornuftige løsningen, som har blitt innført i en rekke andre land, ser ut til å være en lisensordning. Rapporten fra konsulentselskapet Rambøll som ble lagt frem i januar viser imidlertid at dette ikke vil være helt problemfritt. I så måte vil erfaringer og læring fra andre land være viktige faktorer for å få på plass en fornuftig løsning.
Bakgrunn: Slik begynte trusselen mot det norske monopolet
Trusselen mot det norske spill-monopolet startet tidlig på 2000-tallet. Da etablerte de første utenlandske nettsidene seg i Norge. Siden spillene var nettbasert ble det ikke ansett som ulovlig for nordmenn å spille på disse sidene. Men ettersom mange valgte å registrere seg hos nye utenlandske casino anså myndighetene dette som en trussel mot monopolet, og innførte sterke restriksjoner på selskapenes markedsføring i Norge. Når aktiviteten likevel fortsatte å øke ble et neste steg innføringen av 18-års aldersgrense på alle pengespill. Da heller ikke det kunne stoppe aktiviteten ble det gjort begrensinger på betalingsmulighetene til casinoene. Heller ikke det gav særlig stor effekt og neste steg ble tildeling av kasino-lisens til Norsk Tipping for å kunne gå i direkte konkurranse med de utenlandske selskapene. Hvorvidt dette har lykkes er enda for tidlig å si, men det kan også være grunn til å tro at dette bare har ført til et enda bredere utvalg i et allerede sterkt voksende marked.
Kulturdepartementet bestilte utredning av lisensordning
Trusselen mot det norske spill-monopolet har vært gjenstand for mange debatter på Stortinget. I 2014 bestilte Kulturdepartementet, med daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap) en utredning av økonomiske konsekvenser av en mulig lisensordning for pengespill. Her ble Danmark brukt som utgangspunkt for rapporten, da man ønsket å se på en lignende ordning. Rapporten ble lagt frem for kulturminister Thorild Widvey (H) i januar og blant hovedfunnene i rapporten fant man at:
- En lisensordning vil ikke føre til større inntekter, men heller ikke til særlig mindre tap i form av skatter og avgifter
- Inntekter i skatter og avgifter fra utenlandske spillselskaper vil ikke veie opp for et mindre overskudd til Norsk Tipping, og derav et bortfall av midler til frivillighet
- Lisensordningen vil føre til reduserte inntekter til frivillige organisasjoner
- Sterke forbrukervern med at man får større kontroll med spill-aktiviteten
Frykter at frivilligheten blir skadelidende
Kjernen i rapporten som Rambøll-rapporten bygger på ligger i inntektsgrunnlaget til Norsk Tipping. Rapporten konkluderte med at dette ville bli redusert på grunn av konkurransen fra de utenlandske spillselskapene, og som dermed også ville drive ned overskuddet til Norsk Tipping. Som kjent er det dette overskuddet som er styrende for hvor mye som deles ut til frivillighet og frykten vil da være knyttet til at frivillige organisasjoner som i dag er avhengig av midler fra Norsk Tipping vil få mindre penger å rutte med. Dette vil naturligvis ikke samfunnet være tjent med.
Etter å ha fått lagt frem funnene i rapporten var flere av spilleselskapene raskt ute med å bestride dette. Både Unibet og Betsson, to av de største utenlandske aktørene på det norske markedet, slo tidlig fast at Rambøll hadde bommet på beregningene sine. De hevdet at det var tatt utgangspunkt i en for lav omsetning av totalmarkedet, og derav en for lav beregning av inntekstgrunnlaget. Tallet Rambøll-rapporten opererte med var på 700 millioner i netto-omsetning, mens spillselskapene med analyse-selskapet H2 i spissen hevder tallet lå 2 milliarder høyere. Kilden til Rambøll sine tall var også analyse-selskapet H2, men som senere hadde oppjustert sine prognoser. Ettersom disse tallene er styrende for deler av konklusjonene i rapporten, er det kritisk at man opererer med et korrekt tall-grunnlag som hele bransjen kan enes om. Dette bør være et naturlig steg i neste runde før man kan endelig konkludere på dette punktet.
Hva kan vi lære fra andre land?
Norge er ikke i særklasse med at vi fortsatt har et monopol på pengespill. Danmark som ble brukt som målestokk for utredningen fra departementet innførte lisensordning så sent som i 2012. Den samme trenden har mang også sett i store deler av Europa, blant annet i land som Storbritannia, Frankrike og Spania. Danmark, som altså er det mest sammenlignbare scenarioet, har gjort seg flere erfaringer med sitt nye system, både positivt og negativt. Det mest interessante så langt er at man der har konkludert med at liberaliseringen har skapt en positiv vekst i tildelingen av penger til frivillighet som er ekstra interessant da det kommer i strid med funnene fra rapporten for Norge. En annen viktig læring fra både Danmark og andre land med lisens-ordninger er at det har vært vanskelig å stanse trafikken fra andre nettcasino som ikke er en del av lisensordningen. Siden internett er åpnet for alle er det vanskelig å gjøre noe med dette. En viktig læring for den norske ordningen her vil være at man ikke begrenser antallet lisenser for mye, nettopp for å sikre et høyest mulig inntektsgrunnlag til staten, som igjen blir styrende for hva som blir gitt tilbake til frivilligheten.
Hva med spillavhengighet?
Et annet viktig spørsmål ved innføring av en lisensordning er hva det vil bety for spillavhengigheten. I dag er rundt 22 000 nordmenn definert som spillavhengig, og med enda bedre tilgjengelighet til pengespill og mer åpen markedsføring vil det være en reel frykt for at dette tallet kan bli enda større. Det interessante i denne diskusjonen er at antallet spillavhengige ser ut til å ha gått litt tilbake de siste årene, det samtidig med at markedet for pengespill har blitt betydelig større. Når det er sagt er det kritisk at man ved innføring av en lisensordning setter strenge krav til bransjen på dette området. Her må det settes retningslinjer for hvordan aktørene som blir tildelt en lisens skal jobbe med forebyggende tiltak, og hvordan de kan bidra til å hjelpe spillavhengige som er tilknyttet deres tjenester.
Usikkert når det kommer en avklaring
Etter Rambøll-Rapporten har kulturministeren uttalt at det nå vil bli mindre sannsynlig enn tidligere å gjøre en oppmykning av monopolet etter rapporten fra Rambøll. Det skaper usikkerhet i forhold til når man kan forvente en avklaring på dette området. Samtidig er det viktig at man opererer med et riktig faktagrunnlag, og skal man tro den siste tids opplysninger som er kommet frem i etterkant av rapporten så er det ting man må ta tak i på dette området. Slik verden ser ut i dag er det lite Norske myndigheter kan gjøre for å bremse utviklingen vi står midt oppi. Da er det sannsynligvis bedre å velge ondet med å innføre en lisens-ordning, som tross alt vil gi et bedre personvern og kunne bidra til et fortsatt høyt inntektsgrunnlag for frivilligheten her til lands.