Svar til styreleder Jan Petter Sissener fra Harald Ruud:
Jan Petter Sissener undret i et innlegg i TGN 04. oktober over hvordan det er mulig for Harald Ruud og mange av hans venner landet rundt kunne påstå at overføringene til formålet burde vært 500 millioner (50 mkr x 10 år) høyere gjennom Dørum-perioden 2006-2016. Sissener legger til at dette er «en påstand uten begrunnelse, uten regnestykker som påviser hvordan man ville tjent disse 500 millionene, eller noe som viser til hva NR kunne gjort annerledes». Jegs skjønner at det er mye styrelederen i NR ikke har fått med seg fra de siste år.

Det å definere utfordringer, og finne passende løsninger på dem, er en fortløpende oppgave for styre og ledelse i Norsk Rikstoto. Det forutsetter vilje til å lytte til kompetanse, handle, og ha evne til forandring. Etter 10 år med Harald Dørum som direktør, er vi mange som undres over at Dørum nekter å ta ansvaret for eget ansvar. Resultatene er elendige. Hestesporten har blitt alvorlig økonomisk lidende. Vi registrerer en åpenbar naivitet, et selvbedrag i en selvkonstruert og lite interessant lotto- eller kasinokultur.

Harald Dørum har vist en «la inservitude volontaire», en motvilje mot å la seg styre. Han opptrer begrensende, og kan derfor ikke være produktiv. Han har gått inn i sportens store og små konflikter, skapt flere av dem selv, og har derfor ikke vært et redskap for å håndtere utfordringene. Ja, Jan Petter Sissener, jeg har flere ganger kommet med «angrep», men det har aldri vært «usaklige og ubegrunnede angrep», som du antyder. I spaltene i TGN og på Spillerforeningens nettside finner man en rekke fagartikler fra meg og andre fra de siste 10 år som begrunner våre meget godt dokumenterte råd til NR-ledelsen. Denne gang er egentlig spørsmålet: Hvor mye mer enn 500 millioner kroner ville Harald Ruud skapt (høyere omsetning til norske løp, lavere kostnader) hvis han hadde vært NR-direktør de siste 10 år?

Løpspremiene – stagnert utvikling.

Løpspremiene er hovedpilaren i sportens økonomi. Løpspremiene avgjør rammene for oppdrettere, trenere og hesteeiere. Uten disse aktører, ingen hestesport. Jeg er dypt bekymret når viktige og dyktige personer i sporten demper sine engasjement pga de usunne økonomiske rammevilkår.
Jeg ble meget forundret da jeg leste NR’s årsberetning for 2015. Ikke et ord om løpspremiene for trav- og galoppsporten!? Totalisatorloven setter krav, men det virker som om NR-styret og direktør Dørum ser bort fra hva som er logisk nødvendig. Utviklingen i løpspremiene fra år til år, og at løpspremiene vokser mer enn vanlig lønns- og prisstigning i samfunnet, er viktigste resultat-faktor som NR skal bli målt opp mot!
Jeg vil henstille til at:

  1. Årsberetningen for 2016 skal inneholde statistikk for løpspremiene fra de siste 10 år, og en prognose for løpspremiene for de neste 3 år.
  2. NR-styret må bekrefte en klar intensjon om at løpspremiene totalt skal bli fordoblet i løpet av 5 år, dvs en årlig vekst på 20 %.

Pkt 1 er viktig informasjon til politikere i Stortinget og administrasjonen i departementene. Pkt 2 vil være et viktig grunnlag for oppdrettere, trenere og hesteeiere når de skal budsjettere egen drift og investeringer.
Løpspremiene totalt for 2015 utgjorde 172,5 mkr. Løpspremiene i snitt pr år de siste 10 år er 181,2 mkr. Vi registrerer at for årene 2014-2016 har det vært en reduksjon sammenholdt med snittet, noe som har vært påpekt av mange innenfor DNT-miljøer og oss spillere/ hesteeiere. Direktør Harald Dørum har ikke evnet å levere.

Svak kundeforståelse.

For NR er det helt avgjørende at man kjenner spillernes adferd, spesielt A-segmentet. Det er kanskje 25.000 kunder som ønsker å være lojale med sin nære tilknytning til sporten og dens miljøer, og som har egne personlige strategier for spillet. En del av oss har god selvkontroll, da vi ønsker at «spill skal være en sunn hobby og hyggelig forlystelse». Mange vurderer løp som andre løser kryssord. Mange har betydelig kompetanse, bruker tid hver uke, har innsikt i statistikk, og vurderer reelle faktaopplysninger som sykdom, utstyrsendringer m.v. Mange har en akademisk tilnærming til spillet. En morsom hobby som engasjerer.
Mye av hva direktør Harald Dørum har lagt til rette for, har påvirket og endret A-segmentet negativt. Spillets motor er en annen enn for noen år tilbake. Lojalitet er svekket. Spillet til norske løp er sterkt redusert. Kommunikasjon er preget av:

  • Reklamen er illusorisk, og henvender seg til lotto-segmentet med budskapet om at «spill på hest er vanskelig». Budskapet er feil, «det er bare å spille lyntoto», og man skyver kundegrupper fra seg.
  • RD-sendingene jobber etter samme strategi. Det førte til at NR ble sparket ut av NRK-TV og TV2 pga elendige seertall. Selv med disse erfaringer i bagasjen, fortsetter RD-sendingene med Dørums velsignelse som før….?

Rammevilkår for spillet.

3 hovedfaktorer påvirker omsetningen negativt:

  • Fravær av TBP-forståelse, en snitt-TBP på kun 65,11 %, bongavgiften medregnet.
  • Bongavgiften har alene senket V75-omsetningen med ca 100 mkr årlig.
  • Ordningen med jackpot og jokerpott provoserer kundegrupper. Viktige kunder vil ha totalt gevinstbeløp i V-spillene utbetalt i hver omgang.

Disse faktorer fører til at NR må pumpe inn reklamemillioner for å kompensere. Markeds-, salgs- og mediekostnadene var 131 mkr i 2015, eller 2,52 mkr pr uke i snitt. Mye av reklamen retter seg inn mot «flaggskipet» V75. Effekten av reklamen er imidlertid elendig. 12 mkr i snittomsetning (som eksempel) pr uke x 40 %, gir en andel på 4,8 mkr til NR pr uke. Det gir beskjedne 2,3 mkr til andre driftskostnader. Det blir naturlig at totaltallene og strategiene gjør oss til pessimister når det gjelder Harald Dørums spillfaglige utrustning. Alle bør innrømme at V75 og V76 lider ved elendig TBP. Omsetningen lider av de dårlige rammevilkårene, og blir kunstig holdt oppe ved bruk av store reklamekroner. Dobbelt usunt, med andre ord.

Tilbakebetalingsprosenten.

TBP er spillets suverent viktigste påvirkningsfaktor. Er TBP lav, som i Norge, da påvirkes all omsetning negativt fra alle kundegrupper. Det skjer automatisk. Er TBP noe høyere, eller optimal slik vi ser i Australia, Hong Kong eller flere baneselskaper i USA, da vil spillerne reinvestere mye av gevinstene i nytt spill. Dette skaper en effekt, som gir et betydelig merspill fra alle kundegrupper. En kundevennlig TBP sikrer et mer attraktivt produkt, et produkt som i større grad selger seg selv. Det åpner for en nødvendig begrensning i kostnadene til drift og markedsføring.
NR-styret har i 10 år fulgt rådene fra direktør Harald Dørum. Det har vært en katastrofe. Han tenker statisk, og som vi ser i siste innlegg fra Sissener/ Dørum i TGN. De overser den dynamiske effekt som ligger i en mer kundevennlig TBP. De miljøer av kompetansespillere, som jeg representerer, selv etter hyppige påminnelser om å ta Thalheimer-rapporten fra 2001 i bruk, registrerer at det meste går i umiddelbar glemsel. Evnen til å lytte til en av verdens fremste rådgivere er fraværende.
Flere av oss bidro til, i et samarbeid med direktør Johnsrud, at TBP i Vinner ble hevet i 1995 fra 70 % til 80 %. Det førte til en 10-dobling av Vinner-omsetningen etter 7 år. Under direktør Herberg, etter nye råd fra oss, ble TBP i DD endret fra 70 % til 75 %. Det ga en tredobling av omsetningen etter 4 år. Dette er de to enkelttiltak som har gitt de beste resultater, også netto, for NR de siste 20 år, krysspriseffekt ikke medregnet. Sissener/ Dørum forsøker i TGN å bagatellisere resultatene. Det bør de slutte med.
Vi anbefaler som viktigste tiltak i 2016 og 1.halvår 2017:

  • TBP endres for V65 fra 65 % til 70 % umiddelbart.
  • TBP endres deretter for V5 etter 3 måneder fra 65 % til 70 %.
  • Break even for begge endringer nås innen 5-6 måneder.

Sissener/ Dørum gjør et stusselig poeng av at LMD bestemmer TBP-betingelsene. Direktørene Johnsrud og Herberg fikk aksept for viktige TBP-endringer, og behandlingen i LMD tok mindre enn 2 uker. Sissener/ Dørum kan bare fremme kvalifiserte søknader, så vil en prosess med nødvendige TBP-endringer blir ordnet raskt. Spar oss for dårlige unnskyldninger!

Eksperten-konseptet.

Konseptet har kostnader til administrasjon og reklame uten at NR-ledelsen vil være åpen om disse. Vi kan imidlertid konstatere at gjennom eksperten-konsepter flytter NR omsetning fra den enkelte spiller og lokale spillermiljøer til et sentralt felles-spill, uten at dette sikrer noen langsiktig vekst. Tvert om.
Spillerforeningen er bekymret for de uheldige endringer i adferd som skjer i spillermiljøer som følge av eksperten-konseptet. Spillere slutter med egne analyser. Spillere og spillermiljøer får andre og passiviserende rutiner for eget spill. På kort og lengre sikt er endret adferd i redusert kompetanse og interesse et tap for hestesporten.

Kommisjonærene.

Sissener/ Dørum hevder at avtalen om at kommisjonærene mottar 7,5 % av egen omsetning, begrenser muligheten for TBP-endringer. Allerede i 1999 tok jeg opp urimeligheten i avtalen med 7,5 % overfor Johnsrud/ Haugseth i NR-ledelsen. De jobbet for en justering, uten at NR nådde frem. MIX-kjeden sto den gang sterkt imot.
Med internett er forutsetningene endret. Omsetning er flyttet fra spill hos kommisjonærer til nettspill fra den enkelte. Dette har gitt en betydelig millionbesparelse for NR. Dette gjør det enklere å foreta TBP-justeringer, og det burde gjøre det mulig med nye millioner til økte løpspremier og overføringene til oppdrettere, trenere og hesteeiere. NR-ledelsen har nyttet disse millioner feil. De har sikret en «kamuflert» tilgang til et årlig millionbeløp, og alt er nyttet til kostnadsvekst i egen organisasjon. En kostnadsvekst som har blitt påtalt og funnet kritikkverdig av LMD.

Spill til utlandet.

 «Volum-Dørum» har flyttet omsetning fra spill på norske løp til spill til utlandet. Første halvår gikk 37,2 % av omsetningen i Norge til utenlandske løp. Det har kommet frem i TGN at ATG i Sverige mottar 6,7 % (progressiv avtale) av denne omsetning.
Spillerforeningen ønsker ikke denne utvikling. Vi har advart lenge. Dette tar fokus fra norske løp og norsk hestesport. Når det også dokumenteres at kostnadene for NR ved dette spill, er betydelig, gjerne uansvarlig, da frykter vi at dette ender i et kostbart  medlidenhetskarneval hvor direktør Harald Dørum har det hele og fulle ansvar.

Statsavgiften.

I 10 år har direktør Harald Dørum vært i dialog med myndighetene om en reduksjon av statsavgiften på 3,7 % eller en omlegging til nettoberegning. Myndighetene og partiene på Stortinget har hvert år tilnærmet enstemmig avvist forslagene.
NR-ledelsen har et stort handlingsrom til forbedringer av produkter, markedsføring, omsetning til norske løp og mer akseptable driftsresultater. De har tross alt monopol i Norge. Når selskapet ikke tar de rette grep, da blir dette registrert hos representanter på Stortinget og i departementene. Direktør Harald Dørum sier til TGN 11. oktober at han er «veldig skuffet». Jeg nøyer meg med å antyde at det er viktig å avgrense det som tenkes hos Sissener/ Dørum, og dermed også det som ikke bør tenkes. Nettobeskatning, slik vi finner i flere land, er fornuftig, av flere grunner. Men å argumentere for dette, forstått slik fra myndighetene at skal si ja fordi NR-ledelsen dokumenterer udugelighet år etter år, det blir feil. Skattebetalerne bør ikke kompensere for denne udugelighet. De fleste vil skjønne dette.

Hva bør DNT gjøre?

De siste artiklene om disse temaer i TGN har ført til flere mailer som er sendt meg. En reflektert spiller skriver: «Det er skremmende å oppleve hvilken mangel på kunnskap og ikke minst evnen til å lytte til kunnskapsrike personer som hersker i ledelsen. Dørum er vi etter hvert blitt godt kjent med, og vet hvordan han manipulerer sine omgivelser. Men jeg er svært skuffet over styrets formann. Hans meninger burde være tuftet på egne erfaringer og egen kunnskap, fremfor å adoptere direktørens vrangforestillinger».
Når direktør Harald Dørum ikke skjønner at han bør overlate roret til en ny leder, som kan skape bedre resultater for hestesporten enn ham selv, da bør miljøer innenfor sporten anmode ham om å trekke seg tilbake. Det kan synes som om DNT må ta på seg denne oppgave.