Det er grunn til å stille viktige spørsmål ved årsberetningen til Norsk Rikstoto for 2015. Beretningen er underskrevet av styreleder Jan Petter Sissener, øvrige styremedlemmer og daglig leder. Regnskapet og beretningen er i følge revisor Jostein Bøhn i RSM Norge AS «i samsvar med lov og forskrifter».
Når spillerforeningen vurderer innholdet i årsberetningen opp mot stiftelsesloven, bokføringsloven, revisorloven og aksjeloven, må vi være tydelige: Norsk Rikstoto begår bevisst desinformasjon, de feilinformerer overfor «eksterne parter», dvs Landbruks-departementet og stiftelsens eiere, Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub, og har derved begått klare lovbrudd. Vi begrunner dette nedenfor.

Vi gjengir flere deler av årsmeldingen, og begrunner kort våre synspunkter opp mot hvert punkt. Innledningsvis tillater vi oss å sitere fra spillguru Bjørn Håkonsen og lederen i Spillernes Blad nr 2/ 2016: «Vårt råd er at styreleder Jan Petter Sissener kontrollregner og ikke blindt tror på direktør Harald Dørums talltriksing».

Fra årsmeldingen: «Kanaliseringsønske fra Staten om å gjøre egen eide pengespill mer attraktive har medført at Norsk Tipping opptrer mer aggressivt og med høyere gevinstandel enn hva Norsk Rikstoto har anledning til».

I perioden 1995 til 2005 ble gevinstandelen (tilbakebetalingsprosenten – TBP) hevet i flere produkter hos Norsk Rikstoto etter kvalifiserte råd fra Spillerforeningen og oss kompetanse-spillere. Vinner/Plass ble hevet til 80 % og DD ble hevet til 75 %. Begge tiltak ga betydelig meromsetning, gitt viktige nettobidrag hvert år senere til sporten og som sådan vært blant de viktigste suksessfaktorene de siste 20 år.

Det er beviselig feil å hevde til offentligheten at Norsk Rikstoto ikke kan heve TBP for noe produkt, slik de hevder. Direktør Harald Dørum og styret må legge inn kvalifiserte søknader om dette til myndighetene, gjerne i samsvar med rapporten fra USA-professor Thalheimer, som la frem en grundig rapport til NR-ledelsen i 2001, og gode råd som monopolselskapet har mottatt hvert år fra kompetansespillerne i www.spillerforeningen.no. Å endre TBP i ett eller flere produkter, er ene og alene opp til ledelsen av Norsk Rikstoto.

Fra årsmeldingen: «Bare de siste ti årene har gevinstandelen av omsetning til spillerne fra statens eget spillselskap økt med 50 %, en utvikling som bare har vært mulig takket være at selskapet ikke bidrar med noe til det store fellesskapet. Skulle Norsk Rikstoto ha fulgt den samme utvikling, og uten at staten endret skatteleggingen av selskapet, ville dette betydd en reduksjon i overføringer til de formål Norsk Rikstoto betjener på 40 %, eller 260 millioner kroner. Dette er utenkelig og Norsk Rikstotos konkurransesituasjon forverres derfor tilsvarende».

Dette er grovt feil! Dette er grov feilinformasjon! Det heter i stiftelsesloven § 35 at «daglig leder skal sørge for at stiftelsens regnskap er i samsvar med lov og forskrifter». I revisorloven § 5-1 heter det at «revisor skal vurdere om opplysningene i årsberetningen er i samsvar med lov».

Sammenstillingen opp mot Norsk Tipping er lite relevant. Det er i samfunnets interesse at Norsk Tipping har suksess i markedet, de må ha frihet til å utvikle egne produkter som et selvstendig selskap, og de bidrar, som alle vet, med betydelige millionbeløp hvert år opp mot et stort antall viktige tiltak innen norsk idrett.

Norsk Rikstoto har i alle år vært i en unik driftssituasjon. De kan drifte sin virksomhet i «verdens rikeste land», og i en befolkning som i snitt har en romslig familie- og personøkonomi, og hvor de, gjennom totalisatorloven, faktisk har et monopol. Et bedre utgangspunkt kan ikke et spilleselskap ha! Når Harald Dørum klager på dette utgangspunkt, og klager på at selskapet skal bidra med 3,7 % i totalisatoravgift, er fordi han har dokumentert tydelig udugelighet som direktør i 10 år! Det er mange spillselskaper på verdensbasis som ville drømme om slike driftsrammer.

De prosentstørrelser for endring av TBP, som styret nevner, og at dette gir en stipulert kostnad på «260 millioner kroner», er grovt feil. Direktør Harald Dørum overser fullstendig, noe som er oppsiktsvekkende, at hevet TBP i ett produkt, gir en rask omsetningsvekst. Denne vekst kommer automatisk, både i A-segmentet, blant kompetansespillere, og i C-segmentet, blant «lotto-spillere». Eksempelvis steg omsetningen i vinnerspillet med 1.047 % over 7 år da TBP ble hevet til 80 % i 1995, slik vi i Spillerforeningen nevnte i våre prognoser den gang.

Å antyde en kostnad på «260 millioner kroner», er håpløs desinformasjon! Styrelederen skjønner ikke dette. Styret skjønner ikke dette. Revisor skjønner ikke dette. Når det er slik, er det fordi nødvendig spillfaglig kompetanse og nødvendig produktkunnskap i stor grad er fraværende i selskapets besluttende organer. Vi gjentar vårt klare råd, som vi har nevnt hvert år etter 2001: Finn frem Thalheimer-rapporten, som ligger i en skuff hos direktør Dørum. Les den. Bruk den. Bruk den gjerne i et samarbeid med kompetansepersonene i Spillerforeningen.

Fra årsmeldingen: «Totalisatorloven, som ligger til grunn for vår konsesjon, gir imidlertid selskapet et relativt lite handlingsrom».

Selvsagt er dette feil. Totalisatorloven gir Norsk Rikstoto et monopol i et meget attraktivt marked. Å anføre hva styret nevner, er en ny unnskyldning i et forsøk på å bortforklare egen udugelighet.

Fra årsmeldingen: «Norsk Rikstoto har i beretningsåret foretatt vellykkede tilpasninger i spilltilbud, distribusjon og generell tilgjengelighet».

En beskjeden vekst i 2015 i brutto omsatt volum, skyldes to forhold: 1) Elendige resultater i 2014, som man sammenligner seg med, og 2) Sterk vekst (?) i driftskostnader. De spilleoperative kostnader økte fra 2014 med 6,0 mkr til 61,6 mkr, de administrative kostnader økte dramatisk med 13,1 mkr til 125,9 mkr, markeds-, salgs- og mediekostnadene økte med 4,4 mkr til 131,0 mkr og avskrivninger økte med 25,9 mkr til 65,6 mkr.

Samlet vekst i driftskostnader ble kr 49.476.000,- fra 2014 til 2015.

Norsk Rikstoto under Harald Dørums ledelse har pumpet inn illusorisk reklame for mellom 145 og 127 millioner kroner hvert år. Ofte er de største reklamekronene lagt inn i uker hvor «svakere stilte spillere», spillere som ikke har den beste selvkontroll, får lønn, trygd eller feriepenger. Dette har usosiale sider som myndighetene gjerne kan dvele ved. I enkelte uker nytter selskapet pluss/minus 5 mkr i V75-reklame. Men når omsetningen i V75 kun vokser med anslagsvis 4 mkr den aktuelle uken, og TBP i V75 er 60 %, da er det et enkelt regnestykke å få frem at den målrettede reklamen gir et klart driftsunderskudd. Dette blir ekstra tydelig når V75-omsetningen i de påfølgende uker er tilbake til det «normale».

Vi kan konkludere at markedsføringsbudsjettet hos Norsk Rikstoto er lite målrettet opp mot viktige kundegrupper, tiltakene har dårlig effekt, og som sådan er markedsføringen særdeles kostbar. Kost/nytte-analysene er tilnærmet fraværende.

Viktigst er at produkter med lav TBP blir pumpet opp som attraktive overfor lite reflekterte spillere. Dette er lite stabile kundegrupper, og disse spillegrupper trekker seg raskt tilbake straks de har tapt mer enn de kanskje tåler. Et flertall av spillerne hos Norsk Rikstoto kjennetegnes ved slik adferd.

Samtidig er det interessant å minne om at Landbruksdepartementet skrev et tydelig brev til styre og ledelsen i Norsk Rikstoto i april 2014 om at driftskostnadene skal kraftig ned, og hvis selskapets styre og ledelse ikke håndterer dette ganske raskt, da «vil det bli vurdert om spilleselskapet bør miste sin konsesjon» ved neste revisjon av driftsvilkårene. Et krav som for øvrig ble gjengitt i en artikkel i Trav- og Galopp-Nytt. Vi registrerer at LMD, og da med en statsråd fra Senterpartiet i 2014, var tydelige i sine krav om kostnadsreduksjon. LMD så muligheten for mer attraktive produkter kombinert med et lavere driftsbudsjett. Vi kan nå i 2016 konkludere at styre og ledelse i Norsk Rikstoto nekter å forholde seg til overordnet politisk og administrativ myndighet….!?

Vi er ikke fremmed for at dette kan bli en sak for Riksrevisjonen.

Fra årsmeldingen: «De siste årene har imidlertid tilgangen på trav og galoppløp på norske baner blitt sterkt redusert – ref. DNT’s sportsstatistikk 2006-2015».

I 2006 var det 4.424 løp i Norge. I 2015 var antallet løp redusert til 4.181. Norsk Rikstoto nevner i sin prognose at antallet løp i Norge i 2020 vil være 3.048!!!!!
Antallet hester til start (en hest kan gjerne starte 10-15 ganger pr år) i de nevnte løp var i 2006 hele 49.273. I 2015 var tallet redusert til 43.223. Norsk Rikstoto har en prognose om at antallet hester til start totalt vil være 31.485 i 2020!!!

Spillerforeningen, som de entusiaster vi er, og som de hesteeiere mange av oss er, har kraftig advart mot denne utvikling. Hovedgrunnen til utviklingen er inkompetanse hos direktør Harald Dørum og den administrative ledelse i spillselskapet.

Fra årsmeldingen: «En reduksjon i antall aktive trav- og galopphester kombinert med at de aktive hestene gjennomfører færre starter enn tidligere år, gjør at Norsk Rikstoto må åpne opp for økt internasjonalt spill».

Kompetansespillere i Norge søker noe tilgang til utenlandske løp og spill til utlandet. Dette har i hovedsak sammenheng med en sportslig interesse blant entusiaster, som liker å følge storløp og dyktige aktører i løpsbanen internasjonalt. Samtidig er vi selvsagt mange spillere i Norge som er klar over at gjennomsnittlig TBP i Storbritannia er 76 %, ca 10,9 prosentpoeng bedre enn i Norge. Alle med elementære kunnskaper i matematikk kan da kalkulere hvor mye bedre egne vinnersjanser er i spillet på engelske galoppbaner.

Men når TBP-forutsetningene i alt spill fra Norsk Rikstoto, ikke er konkurransedyktig, også for det internasjonale spillet, da sikrer man kun en stagnert utvikling ved at de viktigste gruppene av spillere kun flytter sin personlige omsetning mellom produkter hos Norsk Rikstoto, og mellom Norsk Rikstoto og andre tilbydere av spill. Er man ikke konkurranse-dyktig, da er man ikke konkurransedyktig.

Viktigst i denne sammenheng er at spillere flytter omsetning fra spill på norske hester til spill på utenlandske hester og løp. Dette tapper ressurser fra vårt land og bort fra «formålet» for konsesjonen til Norsk Rikstoto, som er norske løpshester, oppdrett av norske hester og reduserte løpspremier som tapper ressurser fra de viktige og engasjerte miljøer innen sporten av trenere, kusker, ryttere og stallpersonalet. Denne utvikling har gått for langt i 2015, og Spillerforeningen beklager utviklingen. Tilstanden har blitt ytterligere forverret i 2016, og enda verre skal det bli i følge årsberetningen til Norsk Rikstoto..…..!!!??

Husk også at et samarbeid med utenlandske spillselskaper og omsetning fra Norge til Sverige, Frankrike, USA eller Australia blir belagt med provisjon til de utenlandske operatører. Norsk Rikstoto har aldri oppgitt hvilken prosent av omsetning de må betale for å kunne presentere utenlandske løp til norske spillere. De tør kanskje ikke, da de frykter den oppmerksomhet som dette vil gi. Men et betydelig millionbeløp forsvinner på denne måten til de utenlandske aktører. Det blir en tilleggskostnad.

Fra årsmeldingen: «Høsten 2014 lanserte Norsk Rikstoto et nytt onsdagskonsept – V76. Produktet har ikke fått det forventede fotfeste i markedet».

Spillerforeningen har en enkel forklaring: Når TBP-forutsetningene er skandaløst dårlige for V76, dårligere enn for noe annet produkt, da får man helt automatisk svak omsetning. Vi i Spillerforeningen bør ikke en gang nevne dette høyt, dette er ren automatikk. De svake resultatene i omsetning kommer helt automatisk etter hvert som spillerne gjør sine erfaringer, kompetansespillere (fordi de skjønner dette gjennom egen selvkontroll) og «lotto-segmentet» (fordi lommeboka er tom!). Spillerforeningen forutså og konkluderte med denne utvikling allerede ved lanseringen i 2014. Som vanlig har vi rett.

Fra årsmeldingen: «Norsk Rikstoto har i beretningsåret arbeidet videre innenfor ansvarlighetsområdet gjennom forankring og bevisstgjøring i egen organisasjon».

Bevisst politisk prat, nesten som fra en sosialdemokrat. Virkeligheten er en annen. Når et spillselskap som Norsk Rikstoto har verdens dårligste TBP-forutsetninger, da skaper man en uheldig adferd i store grupper av spillere. De får en usunn tilnærming til spill. Spillerforeningen har alltid hevdet at «spill skal være en sunn hobby og hyggelig forlystelse». Det er realistisk og fullt mulig, bare man har den riktige produkt- og kundeforståelse.

I Norge er snitt-TBP for alle produkter 65,11 %, og da er en uheldig og en usosial bongavgift medregnet. I Hong Kong, Australia og flere baner i USA er snitt-TBP på 83 %. Økonomien for hestesporten i disse landene er vesentlig annerledes og bedre enn i Norge. Hvorfor det er slik, gir seg selv. Attraktive produkter skaper større interesse i større deler av befolkningen, flere får en unik interesse for hestesport, og mange flere ønsker selv å eie løpshest og følge hestens utvikling. En gunstigere TBP enn hva vi har i Norge, gir positive effekter for sport og spill.

Som eksempel kan vi nevne at hvis Norsk Rikstoto endrer TBP i 2016 for V5 eller V65 fra 65 % til 70 %, da vil man få en kostnad frem til break even, altså en kostnad ved endret TBP med 5 prosentpoeng. I markedet vil endringen gi en kraftig stimulans, og beregninger fra både USA-professsor Thalheimer og oss i Spillerforeningen, er at Norsk Rikstoto vil passere break even etter 3,5 til 4,0 måneder. Etter disse uker vil den økte omsetning gi et økt nettobidrag fra vekst i omsetning i de aktuelle produkter, og i tillegg en krysspriseffekt ved at den enkelte spiller bidrar til økt omsetning også i andre produkter. Økt gevinst gir økt omsetning, både ved at gevinstbeløpet omsettes på nytt, beløpet reinvesteres i stor grad, og ved at flere spillere opplever at spill blir mer interessant. Det gir kundevekst.

Direktør Harald Dørum pumpet inn 131 mkr i markeds-, salgs- og mediekostnader i 2015. I en offensiv og illusorisk reklame, og opp mot et bredt kundesegment hvor ca 98 % faktiske er reelle tapere. Hvis Norsk Rikstoto endrer TBP-forutsetningene, og gjør som fagekspertisen hevder, da kan man i tillegg til økt omsetning som følge av TBP-endringene, også redusere eget reklamebudsjett og egne administrative kostnader med flere 10-talls millioner pr år.

I bokføringsloven heter det i § 3: «Med pliktig regnskapsrapportering menes i denne loven årsregnskap og annen rapportering av historiske regnskapsopplysninger til eksterne parter».
I revisorloven heter det at «Revisor skal vurdere om opplysningene i årsberetningen er i samsvar med lov».
I stiftelsesloven heter det at «Daglig leder skal sørge for at stiftelsens regnskap er i samsvar med lov og forskrifter».

Spillerforeningen har ingen merknader til regnskapstallene som er fremlagt, bortsett fra at vi er uenige i de prioriteringer som har gitt årsregnskapet. Vi har en rekke anførsler til hvorfor regnskapet er som det er, og hvorfor den sterkt negative utvikling i norsk hestesport er som den er.

10 år med direktør Harald Dørum har vist seg å være 10 år for mye. Harald Dørum har i sin tid som direktør forsøkt å motarbeide tyngdekraften. Fysikeren Isac Newton mente at dette er umulig. Spillerforeningen mener at å gjøre de samme feil, år etter år, gjennom 10 år, og når vi registrere den illevarslende utvikling i norsk hestesport, uten at Norsk Rikstoto tar de nødvendige grep, uten at brutto omsetning og driftsresultatene blir bedre, da får virksomheten et tydelig preg av galskap. Det er fullt mulig for Norsk Rikstoto å ha en brutto årsomsetning i Norge på 4-6 milliarder kroner pr år. Det tar bare 3-4 år å komme dit. Men det må bli uten direktør Harald Dørum.

Verdens fysikere mener at jorden om noen milliarder år skal havne i et svart hull. Skjer det, vil alle bli til støv. Spørsmålet de neste år er om Norsk Rikstoto graver sin egen grav. Det vil være dypt tragisk om norsk hestesport ender opp som støv…….

Sitat fra avisen Dagens Næringsliv, som skriver på lederplass:
«Mens svensk spillbransje er verdsatt til 60 milliarder kroner og har 12.000 ansatte i inn- og utland, har Norge Norsk Tipping og «et knust pengespill».

Monopolene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto fungerer dårlig, har produkter som ikke er konkurransedyktige, og begge har driftskostnader som er ekstraordinært høye. At flere politiske partier applauderer hva de holder på med i den offentlige debatt, vitner om fravær av kunnskap og forståelse.

Begge selskaper har taleføre personer i sin ledelse, med bakgrunn fra næringsliv og politiske miljøer, men som også har det til felles at disse hyggelige og erfarne personer har meget begrenset spillfaglig kompetanse. Fravær av kompetanse i en konkurranseutsatt bransje, og forsøkene på å sikre egen fremtid gjennom proteksjonisme, kan ikke føre frem. Det vil gi en mer usikker fremtid for både norsk idrett og for norsk hestesport.  Vi trenger ikke mer enn en versjon av sannheten.