Hva er det Norsk Rikstoto v/direktør Harald Dørum, Lotteritilsynet v/direktør Atle Hamar, Arbeiderpartiet v/partileder Jonas Gahr Støre og tidligere kulturminister Trond Giske samt den gamle kommunistiske Sovjet-staten v/president Leonid Bresjnev (1906-1982) har til felles?
Du vil bli overrasket når du leser denne kommentaren.

Av Harald Ruud.

De fleste husker TV-bildene fra den sovjetiske dumaen (nasjonalforsamlingen). Flere hundre middelaldrende kommunister, som taktfast applauderte når det skulle applauderes, og hvor alle enstemmig og lydig løftet den ene armen når forsamlingen skulle votere – som om dette skulle være prototypen på et velfungerende demokrati. Ytringsfrihet var et fremmedord.

Vi husker TV-reportasjene fra de sovjetiske landsbygdene. Et landbruk som ble styrt gjennom en sentralistisk planøkonomi, ineffektive kollektivbruk som bidro til at en stor del av befolkningen manglet større deler av de nødvendige matvarene i et balansert kosthold. Samtidig som alle så resultatene av en feilslått landbrukspolitikk, kunne kommunist-lederne applaudere når plandokumentene ble behandlet sentralt. «Man levde tross alt i den ideelle kommunist-stat», et samfunn der alle hadde det «like godt». Eller dårlig, og da bortsett fra de som ble gitt visse privilegier gjennom kommunist-partiet.

Vi husker TV-reportasjene fra paradene på Den Røde Plass der vekslende presidenter demonstrerte for all verden at de representerte en leninisme og marxisme, som den øvrige verden med letthet kunne ta avstand fra.

Innenfor all denne synlige elendighet opplevde vi, noen vil si paradoksalt nok, et blomstrende kulturliv (komponister, forfattere, billedkunstnere, ballettdansere) og religiøse tros- og kirkesamfunn. Disse aktivitetene bekreftet egentlig befolkningens søken etter alternativer til det kommunistiske regime. Folk som gjennom kultur og en sterk kirke søkte til en «personlig frihet» og et liv som ikke var preget av politisk tvang, angivelser gjennom KGB og menneskelige overgrep i fengsler, og i verste fall til deportasjon til Aleksandr Solsjenitsyn’s (1918-2008) Gulag-leire i Sibir.

I dag er det mange i det russiske samfunn som tar sterk avstand fra kommunismen. Knapt i noe land er anti-kommunismen sterkere. Mange emigrerer. De har opplevd kommunismens åk, fornedrelse og feilslåtte økonomi.

Men hva har dette med Norsk Rikstoto og norsk hestesport å gjøre i 2014, spør du. Vi ber deg lese videre……

Konsekvenser ved et landbruksbyråkrati.

Norge har i 2014 totalt 1.048 stk landbruksbyråkrater (!?) fordelt på et landbruksdepartement, fylkesmennenes landbruksavdelinger og saksbehandlere/agronomer i kommunene. Dette betydelige og kostbare apparat skal gjennom lover, rammevilkår, kvotekrav og et stort antall selektive tilskuddsordninger styre landets landbruk. Byråkratiet sørger for at et stort antall bønder, i følge Dagens Næringsliv, må bruke 30 % av sin tid på papir- og kontoroppgaver. Byråkratiet er en direkte årsak til at bønder fra større og mellomstore bruk ikke kan drive kost/effektivt, fordi Bonde- og Småbrukarlaget, sammen med AP/SV/SP, vil verne om de små produsentene. Kostnaden ved landbruksbyråkratiet sendes skattebetalerne og forbrukerne gjennom høyere matvarepriser.

Byråkratiet og den håpløse politiske tenkning rammer også hestesporten. Spillerforeningen har i en rekke artikler opp gjennom årene hevdet at det bør legges til rette for at flere trenere innen sporten får et økonomisk driftsgrunnlag som sikrer vekst, både for den enkelte og i sum for en samlet hestesport. Norsk hestesport, travsporten og galoppsporten, trenger flere trenere med 20-30-40-50 hester i trening. Et stort antall amatører med 1-2 løpshester blir altfor kostbare enheter. En sosial premieprofil i løpene, som støtter opp under udugeligheten, fremmer ikke sporten! Det er stordrift som sikrer kravet om mer kvalitet i løpsbanen. Det er Hamre, Tjomsland, Kolnes, Andersen, og deres like, som sikrer bredde og kvalitet. De er et avgjørende og viktig grunnlag for sport og interesse for spill.

Lytt til den spillefaglige kompetanse.

Perioden 1995-2006 var en vekstperiode for Norsk Rikstoto. Spillerforeningen (Bjørn Håkonsen, Harald Ruud m.fl.) deltok disse årene i faste årlige møter med direktørene Odd Johnsrud, Arne Herberg, og Johnny Haugseth fra salgs- og markedsavdelingen. I 2001 bidro vi til at rapporten fra USA-professor Thalheimer ble lagt frem. Rapporten beskrev veien videre for spilleselskapet, basert på nasjonale og internasjonale erfaringer, slik at man bedre skulle sikre hestesportens økonomi. Spill skulle være en «hyggelig hobby og sunn forlystelse», der forutsetningene for spillet skulle skape økt lojalitet og interesse.

Styreleder Rolf Sæther og direktør Harald Dørum har ikke fulgt de faglige råd. Rapporten er lagt i en skuff, og Spillerforeningens aktive er plassert på galleriet. Resultatet har blitt stagnasjon og tilbakegang i brutto omsetning de siste 7-8 år, og en usunn økonomi for mange aktive innen sporten.

TGN som uavhengig aktør.

2. oktober skriver redaktør Truls G Pedersen på lederplass: «Sist TGN kritiserte den sportslige ledelsen av DNT, ble vi invitert til et møte der generalsekretæren og sportssjefen ville «informere». Det hele utartet seg til en pinlig seanse der man ville diktere TGN hvordan man bør gjøre jobben sin. Vår integritet forbød oss naturlig nok å måtte høre på slikt vås, men seansen ga grunn til bekymring for hvordan DNT styres».

Oppsiktsvekkende! Skuffende! Provoserende! Ser vi tendenser til Sovjet-tilstander i Det Norske Travselskap?

Trenerforeningen satt på sidelinjen av DNT…?

TGN skriver 02. oktober på lederplass: «Det er både pinlig og bekymringsverdig at DNT’s sportssjef Jan Hedren hevder å ha både støtte og enighet for både omlegging av V75-produktet og nedkorting av tiden for innmelding og starterklæring. Det er en bløff!». «En løgn», spør TGN-redaktøren, og legger til: «I så fall er det svært alvorlig».

På side 4 i TGN den 02. oktober står en grundig imøtegåelse fra Trenerforeningen ved Espen A Schem og Per Dave Holtung. «Vi er neglisjert av administrasjonen», sier de begge. Espen A Schem uttaler: «Jeg er meget overrasket da DNT’s sportssjef Jan Hedren offentliggjorde den nye V75-satsingen for 2015.------ Våre synspunkter er ikke blitt hørt eller diskutert skikkelig. Vi blir fremstilt som et slags alibi for endringene, og det oppfatter vi som provoserende og ikke i tråd med virkeligheten».

Trenerforeningen som organiserer 98 % av alle profesjonelle trenere i Norge, «har aldri opplevd et dårligere samarbeidsklima enn nå». «DNT’s administrasjon kjører helt sitt eget løp og er ikke interessert i våre synspunkter», legger Espen A Schem til.

Et av konflikttemaene er at det i 2015 skal satses mer på «Made in Norway»-hester, som betyr dårligere vilkår for gode utenlandskfødte hester. Spillerforeningen skjønner at trenere og hesteeiere, som investerer millionbeløp totalt, ikke minst ved auksjoner i utlandet, må ha forutsigbarhet for egne investeringer. Det må være et selvsagt krav i en hvilken som helst næring.

Ser vi likhetstrekk med en sentralistisk planøkonomi, slik det sovjetiske landbruk ble drevet over flere 10-år? Selv om styreleder Atle Larsen uttaler «at vi må ta kritikken til etterretning», så vil ikke hans kommentar rette opp den skade som har skjedd, hverken fra sportssjef Jan Hedren sin side, eller ved at V75-produktet blir mer preget av synspunktene fra Espen A Schem og Trenerforeningen. Skaden har skjedd, og dette vil trenerne, hesteeierne og spillere i sporten måtte leve med i hele 2015…!!? Skandaløst…!

Lannem Silje og eieren Ola Skrugstad kom i en kjedelig situasjon på Leangen.

Kun 3 hester (!!) var i utgangspunktet meldt til løpet lørdag 04. oktober på Leangen, et løp for kaldblodshopper over 2.640 meter med autostart. Førstepremien i løpet var kr 200.000,-. Da Lannem Silje var meldt til løpet, var det ingen andre som ville delta. Sportssjefen måtte ta en hektisk ringerunde, og da fikk man med noen flere deltakere. En av dem var Dalbrona, som ikke har tjent 5 øre tidligere, og som hadde travet 37,3 som best!!

Vi skjønner eieren Skrugstad. Han tok noen telefoner til Leangen-banen for å sikre seg at løpet skulle bli kjørt. For ham er det enkle penger til konto. Løpet var tross alt berammet av DNT.

Det alvorlige i saken, er DNT’s rolle og de proposisjoner de har presentert. Dette ble et glimrende eksempel på konsekvensene som lett kan oppstå med «Made in Norway»-løp. Bredden i flere klasser er begrenset, noen individ er svært gode, og noen er høyst ordinære. Da får vi løp som sportslig og spillemessig er uinteressante, og enda verre blir det når et slikt løp skrives ut som autoløp med likestart (!?). Slike løp er kostbare, de er ødeleggende for sporten. I løpet var Lannem Silje 40 meter foran de øvrige etter en runde. Når det var en halv runde igjen, da ledet hun med 80 meter. Vinnerodds ble 1,03. Det ble omsatt for kr 30.040,- i vinnerspillet, og vi tror ikke vi tar mye feil når vi hevder at det meste av denne omsetning kom hos kommisjonærer som la inn noen lapper på storfavoritten, og dermed sikret seg 7,5 % i kommisjon. Lett tjente penger for en kreativ kommisjonær. Det ble et løp til stor skade i flere miljøer.

Det spesielle denne gang var at Lannem Silje vant med mer enn 13 sekunder til hest nr 2 i mål. Da sier reglementet, så vidt vi har skjønt (§ 65), at da skal øvrige deltakere ikke motta gevinst. De skal diskvalifiseres. Parodien blir uansett synlig for alle, med unntak kanskje for sportssjef Jan Hedren i DNT.

«18 millioner å vinne», sier Norsk Rikstoto og «Ekspertene» i reklamen.

Markedsføringsloven sier noe om at det skal være samsvar mellom et produkt og reklamen for dette produkt. Dyktige kompetansespillere snakker ofte sammen om V75, og mange lørdager er konklusjonen: Norsk Rikstoto, kommentatorene på RD og «Ekspertene» har ikke dekning for sitt budskap om at «du kan vinne millionbeløp». Løpene er oversiktlige, vinnerne vil være høyt rangerte, og at gevinstbeløpene blir da høyst ordinære. Det er en selvfølge. Det som kan provosere er at personer som vet dette, presenterer et budskap som ikke er reelt. De skaper en kunstig illusjon hos en del spillere som ikke har den samme kompetanse. Er det redelig?

Spillerforeningen har som utgangspunkt at «spill skal være en hyggelig hobby og en sunn forlystelse» for alle grupper av spillere. Da må vi dempe den illusoriske reklamen, når millionbeløp er utopi.

På Oddsnet.com kunne vi denne uken lese at fredag 03. oktober og lørdag 04. oktober hadde «Ekspertene» satt opp systemer til de aktuelle baner for kr 454.075,-. Det største systemet var til V75 på Leangen, og systemprisen var kr 99.950,- fordelt på 10 stk deltakere.

Spillerforeningen har et liberalt utgangspunkt til det meste. Hvis noen vil tilby et V75-spill til nesten kr 100.000,- og hvis enkeltpersoner vil bla opp kr 10.000,- for spill på en lørdag, da bør de kunne gjøre dette. Men bør et monopolselskap som Norsk Rikstoto, som har inngått i avtalene med «Ekspertene», stå bak slik satsning? Er slikt spill i tråd med den sosiale premie- og spill-profil som norske politiske myndigheter trekker frem som ønskelig? Vi er overbevist om at hvis et privat/ utenlandsk spilleselskap hadde presentert slike produkter, da ville Lotteritilsynet fått noen henvendelser, eller da ville Lotteritilsynet selv skjønt at de burde vise disse aktørene noe oppmerksomhet. Men et spillemonopol gjør kanskje ikke feil…..?

Spillerforeningen spør også: Vil et offensivt spill for betydelige beløp fremme totalomsetning, eller vil det faktisk være slik at spill for kr 100.000,- i V75 får mange andre spillere til å tenke selektivt? Konseptet med «Eksperten» er nytt i 2014. Når vi om noen måneder får mer erfaring med konseptet, er det flere som mener at «Eksperten»-konseptet vil totalt sett, over tid, dempe omsetningen. Det skal bli interessant å følge utviklingen.

Tone Damli (26), John Arne Riise (34) og Malin Berås (25) i utenlandske spilleselskaper.

Høyre fjernet NRK-monopolet under kulturminister Lars Roar Langslet i Willoch-regjeringen på 1980-tallet. Takk og pris, sier alle i dag. Protestene fra Arbeiderpartiet var betydelige den gangen. Arbeiderpartiet ville ikke gi slipp på at monopolet kunne styre den informasjon som ble gitt befolkningen. Var det noen som snakket om sovjetiske tilstander……

Vi tør hevde at i 2015/ 2016 kommer spillemonopolet til å bli opphevet. Norsk Tipping er foreløpig i mot. Norsk Rikstoto er foreløpig i mot. Arbeiderpartiet forsvarer monopolet, i hvert fall foreløpig, og er i mot. Men Regjeringen med Høyre og Fremskrittspartiet vil endre forutsetningene for organisering av spill i Norge. Premissene fra EU vil bli gjort gjeldende. Det betyr at flere selskaper får lisens, vil konkurrere med hverandre, og vil gå inn i et ryddig og greit samarbeid med myndighetene. Flere selskaper ventes å etablere egen administrasjon i Norge, og som sådan også bidra skattemessig. Selskapene vil selvsagt bidra med en viss prosent til «gode formål», dvs the sports organizers.

Når Norsk Tipping og Norsk Rikstoto er negative til konkurranse, er det fordi begge selskaper har verdens dårligste spilleprodukter. (Lav TBP). Da blir de sårbare, da blir de avhengig av å ha en stor og kostbar organisasjon, da blir de avhengig av et offensivt og betydelig markedsføringsbudsjett med illusorisk reklame, og da vil de ha en kundemasse hvor kundene viser begrenset lojalitet. Dårlige produkter skaper aldri lojalitet i noen bransje…..

Hva er det så Damli, Riise og Berås gjør feil? Hvorfor har flere fotballspillere, som Carew, sagt ja til et jobb-engasjement i slike selskaper? Hvorfor har TV-profilen Morten Langli engasjert seg i et slikt selskap?

Grunnen er enkel. De tjener penger, og de vet at disse selskapene vil bli en del av norsk lovlig virksomhet om kort tid. Regjeringen og stortingsflertallet vil sørge for dette. Takk og pris!

I mellomtiden vil Lotteritilsynet og direktør Atle Hamar ha en fy-fy-agenda, slik den i sin tid ble trukket opp av kulturminister Trond Giske (AP). Men dette blir snart forhistorisk. Tilsynets 2014-agenda blir snart bare et tema for vitsebøkene.

Omdømme- og kommunikasjonsproblemene.

TGN-redaksjonen og www.spillerforeningen.no har i lengre tid kommet opp med tydelige merknader til de mediestrategier som Norsk Rikstoto og direktør Dørum har fulgt. At spilleselskapet og Dørum har blitt skviset ut av både NRK-TV og TV2-kanalene, er kjedelig. Det påvirker omsetning og interesse negativt. Det skjønner alle.

Vi undrer oss også over det filmprosjektet «Jakten på Berlusconi». Travkusken Bjarte Lem opplever at dopingforsøk ender med kidnapping av hingsten Berlusconi, og så er jakten i gang…. Filmen vises nå i kinosalene. Atle Antonsen har en hovedrolle. Vi vil hevde at et film-manus som dette, der man søker å brodere ut «svarte forhold» ved en travbane, og overfor et miljø som omdømmemessig er belastet, har meget begrenset interesse i markedet. Dessuten er «humoristen» Atle Antonsen en katastrofe for en slik film. For egen del skifter jeg alltid TV-kanal hver gang jeg ser Atle Antonsen på TV. Han er gørr!

Vi spår at den norske filmen «Doktor Proktors prompepulver» vil få langt flere besøkende enn «Jakten på Berlusconi». Filmen vil ende som et elendig planlagt prosjekt, et filmprosjekt hvor noen millioner fra skattebetalerne ble kastet rett ut av vinduet. Sorry.

Hvordan går det når man bestrider «pavens» (administrasjonens) virksomhet?

De betydeligste personene gjennom historien, er personer som har stått opp for viktige prinsipper. De har formet utviklingen. Felles for mange reformatorer er at de ble forvist, ble satt i fangenskap, ble terrorisert, eller, som er mer vanlig i 2014 i norsk hestesport, man blir ekskludert fra Norsk Jockeyklub, og man får en dom i tingretten. Vi kan minne om:

Martin Luther (1483-1546) havnet i kirkens babylonske fangenskap etter å ha invitert til teologisk debatt med 95 teser, som ble slått opp på døra til slottskirken i Wittenberg i 1517. Historiebøkene bekrefter og underbygger betydningen av Martin Luthers engasjement.

Andreij Sakharov (1921-1989) ble forvist og fordømt i Sovjet, blant annet etter å ha utgitt «Reflections on Progress, Peaceful Coexistence and Intellectual Freedom». Et essay som reflekterte en person med meningers mot. Han fikk Nobel-prisen i 1975.

Spillerforeningens leder, Harald Ruud, (1949 -) ble ekskludert av Norsk Jockeyklub i 2013, og måtte møte i Asker & Bærum tingrett i juni 2014. Entusiasten hadde sterk støtte for sine ytringer fra trenere, hesteeiere og kompetansespillere, ikke minst fra flere av galoppsportens fremste utøvere gjennom 50 år. Spillerforeningens leder har enda ikke mottatt noen pris eller formell anerkjennelse innen norsk hestesport for sine viktige engasjementer. Han fikk gjennom dommen i tingretten et økonomisk utlegg på kr 934.250,- (hvorav 86 % var honorarer til to advokatfirmaer). Så får vi se hva som kommer frem om noen tid, når flere bevis, som underbygger ytringene og påstandene fra Ruud, kommer for en dag, og når «historiebøkene» skrives. Harald Ruud er for tiden forvist (!) til Hvalstrand i Asker. Han lever i beste velgående et vidunderlig liv sammen med sin Inna. Familien har i 2014 vært på 8 utenlandsreiser, vi dyrker våre kulturinteresser, og ønsker store og små i norsk galoppsport alt vel.

Penger ut, og penger inn.

De fleste av oss kan ha synspunkter på skattesystem og skattenivå i vårt samfunn. De fleste har naturlig nok den enkle holdning, at de regler som Stortinget har vedtatt, de skal man følge. Hvis man søker endringer, da må man bidra politisk gjennom partiene for å ordne dette.

Det var positivt når travsporten arrangerte en Rikshospitalets dag på Bjerke. Man samlet inn et hyggelig beløp. Det er penger til et godt formål, og sikkert gjort i den hensikt at tiltaket skal bidra til et hyggelig omdømme for sporten.

Men på samme side i TGN, der Rikshospitalets dag blir omtalt, fikk vi et intervju med DNT’s generalsekretær Rune Gustavsen. Han er opptatt av at når «sporten selger Leangen, Drammen og Forus, kan det være snakk om 100-vis at millioner kroner i skatt». «Sporten må opptre koordinert for å sikre at flest mulig av disse pengene blir i sporten», kommenterer Gustavsen.

Da blir konklusjonen, at vi gir ut ca 300.000,- kroner til et godt formål. Samtidig ønsker DNT å spare 100-vis av millioner, som også vil gå til gode formål. Dette er skatteplanlegging. Vi vil sikkert også se at DNT vil ha kontakt med departementet for å sikre seg disse millionene. Men hva om lovverket er slik at salget av banene er skatteberettiget? Skal vi ikke alle bidra innenfor de lover som gjelder? Når det går et stort millionbeløp som lønnskostnad til 1.048 landbruksbyråkrater, og til mer enn hundre tusen skole- og helse-byråkrater i dette landet, og til noen tusen byråkrater som bruker 30 år og ikke 10 år på å planlegge veier og annen infrastruktur, da må noen betale regningen. Det er kostnaden ved et sosialdemokratisk, dårlig organisert og olje-smurt «velferdssamfunn».

Kommunisme.

«Free to Choose» var en av de første fagbøkene innen økonomi som jeg leste på 1970-tallet. Den er skrevet av nobel-prisvinneren (1976) i økonomi, Milton Friedman (1912-2006, San Francisco, USA). Han var en stor forkjemper for de frie markedskrefter, slik disse teorier vokste frem på 1980-tallet i USA og Storbritannia. Milton Friedman var president Ronald Reagan’s fremste økonomiske rådgiver. Denne tenkning førte til avgjørende vekst i den vestlige verden. Mye av den liberalisering som ble foretatt disse årene, vil det være helt utenkelig å reversere i dag. Selv Arbeiderpartiet har skjønt at man kan, eksempelvis, ikke ha politisk styring av boligpriser og bankrenter……

Politisk styring av boligprisene ga mye svart økonomi. I dag er travbanene, i følge sporten selv, blant de steder i samfunnet som er mest preget av «uregistrerte» lykke-midler….

De fleste av oss har lært at planøkonomien, hvor selskaper og organisasjoner skjermes fra konkurranse, virker dempende på utviklingen. Det gjelder også for Det Norske Travselskap, Norsk Jockeyklub, Norsk Rikstoto og Norsk Tipping. Arbeiderpartiet skjønner ikke dette. Jonas Gahr Støre og hans forgjengere vil ikke skjønne. Men det er vi mange som blåser i!

Jo raskere Regjeringen med Høyre og Fremskrittspartiet endrer lovverk og rammevilkår, og åpner for «a freedom to choose» for ambisiøse og dyktige aktører i sporten og oss kompetansespillere, jo bedre vil forholdene bli innen norsk hestesport. Det er uendelig mye å rette opp.

Kast kommunismen ut med vaskevannet!

Milton Friedman: «Et samfunn som setter likhet foran frihet, vil ende opp med hverken likhet eller frihet».