SAM 0637 smallNår en kjent kompetansespiller, som omsetter for 0,7 til 1,2 millioner pr år, velger å se en reprisesending på TV2 med «The Voice» med sangerne Carlotte, Rolf m.fl lørdag ettermiddag fremfor å se på V75-løp gjennom RD fra Biri, da sier det mye om at Norsk Rikstoto og DNT taper i oppmerksomhet. Hestespillerne takker for seg…..!!

Spillerforeningen mener at utfordringene for hestesporten og Norsk Rikstoto kan knyttes til fire hovedtemaer: KONKURRANSE, MARKED, KOMPETANSE OG KUNDEFORSTÅELSE.

Fulle sjømenn.

«DNT bruker penger som fulle sjømenn», sier Per Ole-Tysland, stevneveterinær, tidligere avls- og sportssjef i DNT. Etter mange år i DNT-systemet vet han mye om hvorledes midlene og millionene nyttes i sporten. Vi har for egen del skrevet mye om dette tema gjennom engasjerte artikler over 25 år, www.spillerforeningen.no.

Enerettsmodellen.

Redaktør Truls G Pedersen skriver på lederplass i TGN 25. februar: «Om enerettsmodellen skal bli en møllestein om sportens nakke, så får man ta med seg disse verdiene (startlister og resultatlister) et annet sted enn under modellens falske fane».

Tidligere styreleder i NR, Mattis Aspelin, sier i TGN: «Enerettsmodellen er verdiløs for norsk hestesport». TGN skriver videre: «Aspelin har helt rett, men dessverre er det ingen i DNT eller NJ som hadde baller til å følge opp hans utspill».

Det bør ikke være noen overraskelse, men Harald Ruud, lederen i Spillerforeningen, har vært en motstander av enerettsmodellen og den proteksjonistiske tanke i 25 år. Mange artikler og begrunnelser er skrevet om dette, men det er som Truls G Pedersen skriver, «DNT har ikke baller». De mangler oversikt, de mangler politisk innsikt, de mangler kundeforståelse, de mangler et overordnet organisatorisk overblikk for norsk hestesport og særlig på spill til norske trav- og galopp-løp.

Truls G Pedersen skriver på lederplass: «Landbruks- og Matdepartementet inntar en blind og bevisstløs aksept til alt Lotteritilsynet serverer dem». Hvis sportens organer og TGN hadde kommet med konstruktive innspill, som myndighetene deler, som flere skjønner vil reelt løfte spillet, som vil løfte kundeinteresse, da får man en felles vei videre. Men nei!! Det har aldri skjedd!? Da blir det primitivt når TGN-redaktøren skylder på myndighetene, og prøver å fristille sporten selv fra ansvar.

De store motpoler i ethvert samfunn er den menneskelige frihet opp mot den samfunnsmessige kontroll. I vår sak er den «menneskelige frihet» forvaltet av DNT, NJ og NR på vegne av individene innen sporten, oss spillere. Den «samfunnsmessige kontroll» burde bli sikret i spillet på hest av Lotteritilsynet og LMD, som burde representere dem alle. Men slik er det ikke. De ivaretar ikke de grunnleggende interesser for oss som «individer», som selvstendige spillere.

Det er flere i redaksjonen i TGN, og sportens organer, som bør lære seg enkel filosof, statsvitenskap og markedsforståelse.

Tapsgrenser & Eksperten-konseptet.

RD-journalist Anders Mikkelborg sa i TGN 04. februar: «Spillgrensene (nye regler fra 01. januar) har gjort at jeg ikke får spilt selv lenger. Jeg har ligget på en omsetning på eget spill på kr 500.000,- til kr 1.000.000,- pr måned i løpet av de siste årene». ----- «Jeg kan selvsagt ikke tape mellom 500.000 og 1.000.000 kroner i måneden. Det må gå rundt, og det gjorde det gjennom primært spill på plass, vinner, DD og større jackpot-omganger. Men med 20.000 kroner i spillgrense, har jeg ingen mulighet til å drive som profesjonell spiller lenger».

Espen Edvardsen sier: «Jeg frykter utviklingen på vegne av mine kunder». Han tilbyr spill gjennom Eksperten, og merker allerede nå (4. februar) «at tapsgrensene som ble innført 01. januar, skaper frustrasjon».

Spillerforeningen har vært tydelig negativ til Eksperten-konseptet fra dag 1. Konseptet passiviserer mange spillere, også viktige kompetansespillere, og de miljøer de kommer fra rundt om i landet. Eksperten-konseptet gir ingen netto vekst, snarere kan vi dokumentere det motsatte.

Et spørsmål som nøkterne kompetansespillere tenker seg, er: Vil det være negativt for interesse hos kompetansespillerne om aktørene i Eksperten-konseptet forsvinner ut av all omsetning i spill på hest i Norge?

Når kompetansespillere, som noen år tilbake representerte en individuell årsomsetning på 0,2 til 1,5 millioner kroner, og disse trekker inn årene, da blir dette raskt 400 til 800 millioner i tapt bruttomsetning for Norsk Rikstoto pr år. Da får vi et naturlig spørsmål: Er det Mikkelborg og Edvardsen som betyr mest økonomisk for Rikstoto, eller er det entusiastene i mange kompetansemiljøer rundt om i Norge som betyr mest? Svaret gir seg selv. Kanskje er det å tide å avvikle Eksperten-konseptet? Jo raskere, jo bedre.

Manipulering av spillet.

TGN stiller et interessant spørsmål på side 5 den 25. februar: «Har Lotteritilsynet vurdert faren for spillmanipulasjon når omsetningen på hestespill synker så dramatisk som det gjør nå». Direktør for pengespill, Harald Nordal, sier: «Det er foretatt en trusselvurdering av travsporten opp mot manipulasjon iht gjeldende lovverk». «Manipulering av en idrettskonkurranse, hvor involverte aktører (utøvere, trenere, ledere, dommere etc) for økonomisk vinning for seg selv eller andre, søker å påvirke resultatet av konkurransen eller enkelthendelser underveis i konkurransen».

Henrik Nordal legger til: «Når det er sagt, er det selvsagt bekymringsverdig om Rikstoto’s kunder er skadelidende, men det er spillselskapets ansvar å tilby attraktive produkt innen rammen av regelverket».

Sånn er kommentaren hos en byråkrat. Da får vi noen relevante spørsmål, ikke ment som påstander om at slik er det, men som konstruktive refleksjoner som Norsk Rikstoto og kontrollorganene bør følge med på. Vær samtidig klar over at temaene kommer av og til frem hos enkeltspillere og ved lunsjbordene, når en sammensveiset gjeng skal sette opp et system eller en bong.

  • Hva gjør administrator av Eksperten når konseptet taper et millionbeløp over kort tid? Har man mulighet for å gjøre eget spill bedre, og sikre seg bedre gevinster? Det går en grense. Det blir fristende for konseptet å manipulere spillet, og når aktørene er journalister som deltar i daglige RD-sendinger, da påvirker man adferd og fokus hos en del lettpåvirkelige spillere.
  • Alle kjenner til at å eie hest, trene hest og å avle opp hest er økonomisk krevende. Vi overdriver ikke når vi antyder at 95 % av aktørene innen sporten driver med underskudd. Driftsregnskapene for de enkelte selskaper/ aktører får imidlertid solide skattefradrag, som for mange betyr solide fradragsposter i gårdsdriften.
  • Hesteeiere, trenere og oppdrettere blir tvunget til eget spill. En trener deltar selvsagt ikke i eget navn, men har et samarbeid med aktør som leverer spillet. Da blir det relevant å antyde at dette er aktører som søker gode gevinster til seg selv. Er det da naturlig at man holder tilbake viktig informasjon om egne hesters muligheter i dagens løp? Har det vært problemer ved treningen hjemme på gården, f.eks krevende vær på vinteren, som påvirker hestens form negativt? Har hesten blitt skjerpet under trening, slik at hesten har en formtopp, og slik at miljøet rundt hesten kan forvente en topp med et godt resultat? Er det forhold, som er kjent for det «indre» miljø, som får en favoritt i spillet til å bli en taper i løpet? Gjøres det endring i utstyr som påvirker hestens muligheter positivt/ negativt i løpet? Er ei hoppe brunstig, noe som ikke blir opplyst i intervjuer på forhånd, og dette derfor blir et tapt spill for alle som ikke har denne kunnskap? Slike temaer kommer ofte frem i samtalene innad i kompetansemiljøer. De kjenner hestene, de kjenner trenere og aktørene, og da kommer spekulasjonene lett. Vi kan ta feil, men sannheten i vår virkelighet blir naturlig nok satt på reell prøve.

Det er krevende å forbli menneskelig under umenneskelige forhold, heter det. Den menneskelige verdighet og ærlighet har sin kostnad. De store motpolene er den menneskelige frihet, tilbøyeligheten til å ta innersvinger, opp mot den samfunnsmessige kontroll. Men gjør Lotteritilsynet sin jobb? Svaret er nei. Gjør DNT sin jobb? Svaret er nei. Gjør Norsk Rikstoto sin jobb med kontrollene? Svaret er nei. Moral dreier seg om valg – valg i alle ledd!

Spillerforeningen har alltid sagt at spillet skal være en hyggelig hobby og en sunn forlystelse. Da må sportens organer ha et våkent og ærlig blikk på manipulering i spillet. Søkelyset må være rettet mot de som har reell mulighet til uærlige gevinst i spillet.

Hvis et fotballag deltar i spillet hos Norsk Tipping, og en keeper «åpenbart» slipper inn ett eller flere mål for å få frem et ønsket resultat, og dermed en gevinst til seg selv gjennom spillet, da blir han og laget straffet. Det er eksempler på dette i Norge, og enda flere eksempler rundt om i Europa. Men hva med hestesporten, hvor mulighetene for manipulasjon faktisk er flere og enklere? Har Norsk Rikstoto eller noen kontrollorganer noen gang tatt en aktør for manipulasjon i spillet? Nei. Er det sannsynlig at det skal være slik? Nei.

Hva taper Norsk Rikstoto i brutto omsetning ved at mistanker om manipulert spill svirrer rundt som aktuelle temaer i kompetansemiljøer? Det blir en spekulasjon. Vi vet ikke. Men det gir fort et milliontap. Vi er imidlertid sikre på at mulighetene for uredelig spill er langt lavere hos Norsk Tipping. Deres produkter tilsier at det er slik. Da bør varsellampene blinke hos Norsk Rikstoto.

Hva er kompetanse i spill på hest?

Det er to miljøer som har bidratt til en unik kompetanse knyttet til spill på hest i Norge:

  • Spillernes Blad ved redaktør Bjørn Håkonsen, utgitt mellom 1995 og 2018.
  • Spillerforeningen v/ Harald Ruud holdt foredrag rundt om i landet, arrangerte møter, alle kan lese om aktivitetene på spillerforeningen.no.

IMG 2842 smallSpillernes Blad presenterte en rekke systemer for V-spill og Vinner, Trippel og DD. Systemer som kunne dokumentere reelt overskudd over tid, tross en særdeles lav TBP i Norge.

Spillernes Blad er viktigste årsak til at vi har et bredt kompetansemiljø for spill i Norge. Bjørn Håkonsen bidro, bedre enn noen annen, til at vårt land fikk en fast stamme av dyktige spillere som årlig deltok med 1,0 til 1,5 milliarder i NR-omsetning. Bjørn Håkonsen var gjennom sitt troverdige magasin den viktigste markedskampanjen for spill på hest i Norge. Han skapte interesse, han skapte kompetanse, han skapte reelle vinnere og spillere som fikk bedre snitt-resultater, han skapte entusiasme, han skape lojalitet.

Hadde styret og ledelsen i Norsk Rikstoto fulgt faglige TBP-råd fra Bjørn Håkonsen og oss i Spillerforeningen, slik at vårt hjemlige marked hadde fått en konkurransedyktig tilbakebetalingsprosent, sett opp mot europeisk og globalt nivå, da ville en stram og usunn økonomi innen norsk hestesport vært et tilbakelagt stadium. For oss er dette enkel logikk.

Da ville hestesportens dialog inn mot Storting og departementer gått enklere. Da ville sporten vært økonomisk selvstendig Sporten ville ha sikret driftsinntektene for en blomstrende hestesport i Norge, uten å belaste skattebetalerne, slik tilfellet er i økende grad. Sporten og styret som Norsk Rikstoto har hatt til enhver tid de siste 20 år, også for 2021, har gjort hestesporten helt avhengig av økonomiske almisser fra samfunnet.

Bortfallet av totalisatoravgiften under pandemien, ca 140 millioner årlig, og mulighetene for fradrag i skatt ved aktørenes gårdsdrift og fradrag i skatt for enkelte som investerer i løpshest, gjør hestesporten og hesteholdet ganske uthulet økonomisk. Mye av disse rammevilkårene er tydelig understøttet av Senterpartiet og Arbeiderpartiet, partiet som finner det enkelt å forvalte andre-manns penger på Stortinget. Millionene renner fort ut til næringer som ikke evner å stå på egne bein. Derfor er det trist at sporten og de politiske miljøer ikke lytter til den kompetanse som vil sikre sporten reelle million-inntekter gjennom et sundere spill og rammer for dette.

Når heller ikke Landbruksdepartementet setter inn personer i styret i spilleselskapet som har reell og inngående produkt-kompetanse og markedsforståelse, - de finnes, - da går dette bare en vei.