Styremedlemmer i Spillerforeningen har sikret seg en hyggelig verdistigning på et anstendig millionbeløp i børsnoterte aksjer i 2019. Hva foreningens medlemmer har sikret seg i millioner i fjoråret totalt, har vi ikke sjekket. Vi vet bare at aktive i Spillerforeningen er dyktige investorer, både i spill og ved Oslo Børs.
År etter år opplever vi at ledelsen i Norsk Rikstoto og hestesporten langt på vei frykter oss som kompetansespillerne, rett og slett fordi vi er for dyktige! Våre fagråd for økt vekst og økt inntjening for hestesporten har blitt grovt satt til side. Spillerforeningens leder, Harald Ruud, vet han er en omstridt eller omdiskutert person, men som han sier, «bare blant folk som ikke er enige med meg». Hva kan vi vente oss i 2020, når Norsk Rikstoto de siste årene har rotet bort all egenkapital og driftsresultatene er katastrofalt dårlige?

Forutsetninger for økt Interesse og vekst.

Spillerforeningen har i alle år søkt å være en konstruktiv bidragsyter overfor Norsk Rikstoto. Vi har fremmet en rekke konkrete forslag i møter og kronikker, alt har vært viktige bidrag til spillefaglig forståelse i et konkurranseutsatt marked. Det er viktig å være klar, være ærlige om at norske investorer og spillere retter helt naturlig blikket mot forskjellige tilbud og muligheter. Monopolselskapet og TGN nevner først de utenlandske tilbydere av spill i konkurransen. Disse har en begrenset interesse, særlig hos oss i Spillerforeningen, da vårt fokus først og fremst er spill til norske løp. 

Men som vi nevner i ingressen, kan millionbeløp bli investert i flere objekter. Aksjer på Oslo Børs, eiendomsmarkedet, billedkunst, familiær interesse i annen kunst og kulturtilbud er sunne og attraktive interesser og objekter for pengeplasseringer.

Norsk Rikstoto har i alle år hatt begrenset innsikt i hvem som er deres kunder i Norge. A-, B- og C-segmentene. Mange har i tillegg fått nyttig kompetanse etter å ha vært abonnenter på Spillernes Blad og all fagkunnskap fra redaktør og spillguru Bjørn Håkonsen, og USA-professor Thalheimer. Men sportens aktører og ledelsen i Norsk Rikstoto har som oftest levd i sin egen verden, en verdens av uvitenhet, og uten evne til å lytte. 

Skal norsk hestesport løfte seg, sikre økt interesse og vekst i omsetning og inntjening, da må en del grunnleggende faktorer være på plass. Vi skriver noe om den nødvendige forståelse i denne nyttårs-artikkel. Artikkelen blir sendt Spillerforeningens medlemmer, flere hundre personer som vil ha politisk og annen forståelse for artikkelens innhold, og den blir lagt ut på foreningens nettside. Dette betyr at noen tusen med interesse for norsk hestesport vil lese artikkelen i løpet av noen uker. Vi vet mange er enige med oss.

2019 – et annus horriblis.

TGN skriver på lederplass: «Det meste har gått på tverke, rent organisatorisk. Rikstoto har påført seg selv og sin oppdragsgiver, hestesporten, smerte og pine».

TGN fortsetter: «Som om ikke det var nok, har Rikstoto de siste årene delt ut midler fra et overskudd som ikke hadde tatt høyde eller avsetninger for RD-momsen. 60 millioner kroner lukket man øynene for, og delte ut penger man ikke hadde. DNT tok gladelig imot, men stilte ikke kontrollspørsmålene. Det koster nå».

Tabbekvoten er omfattende, noe Spillerforeningen har kommentert i en rekke artikler på nettsiden i flere år. Vi bør minne hverandre på, ikke for å gjenta, men som et grunnlag eller utgangspunkt for de strategiske endringer som må komme i 2020:

• TBP (tilbakebetalingsprosenten) må bli justert slik at produktene blir internasjonalt konkurransedyktige. Å gjøre noe annet, manipulerer den moralske evnen. Da blir viktige sosialpolitiske krav fra myndighetene satt til side. Første halvår blir TBP for V75 hevet fra 60 % til 65 %, et lite skritt i riktig retning. Sverige har hatt denne ramme for spillet i flere år.
• Konkurransedyktige produkter åpner for reduserte markedsførings- og driftskostnader hos Rikstoto.
• Hovedbudskapet i reklame og RD-sendingene må være rettet inn mot A-segmentet, kompetansespillerne, som er motoren i alt spill.
• Eksperten-konseptet må bli avviklet.

DNT og Norsk Rikstoto har sovet i timen. Hestesporten har økonomiske rammevilkår som sporten aktører ikke stiller seg bak. Rammene er uakseptable. Tengsareid-saken, som påvirker økonomien for alle travkusker, og momstvisten for Rikstoto Direkte, ble i 2019 avgjort i domstolene. Norsk Rikstoto og sporten tapte på alle punkter! Vi vil spørre: Hva gjorde styret og generalsekretærene i DNT for 10-15 år siden og d.d. og sporten har måttet møte de rettslige krav? Hvilken dialog hadde sporten opp mot departementer og skattemyndigheter over flere år? Ingen? 

SP og AP.

At en milliardbedrift kan ha, år etter år, en rekke viktige rammevilkår uavklart, som tikkende økonomiske bomber, er bare oppsiktsvekkende. Helt uakseptabelt. Det er tragisk. Derfor synes det uheldig at flere personer i nøkkelposisjoner i Norsk Rikstoto og DNT er tidligere lokalpolitikere fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet.  Vi skal avstå fra å nevne navn. Navn og politisk bakgrunn er ofte nevnt i TGN. Personene burde hatt kompetanse og innsikt, men de har sviktet.

Når vi nøster opp erfaringer og negative resultater fra flere år, da blir det en aktuelt tema at «avdanka» lokalpolitikere bør ikke være en hovedkvalifikasjon for de verv og stillinger som sikrer verv innen sporten. Som en retrett-stillinger.  Når det lett har blitt slik, er det fordi generalforsamlingene i Rikstoto og DNT i all hovedsak består av stemmeberettigede fra nettopp disse to partier. Hestesport en ei landbruks-greie. «Politiske mageplask sto i kø», skrev TGN, uten at de politiske organene har latt seg påvirke…..

I over 20 år har vi lest årsberetningene fra Rikstoto og DNT. De positive målene blir listet opp, som i eventyret Keiseren uten klær. Økt omsetning. Styrket økonomi for sportens aktive. Økte overføringer til «formålet». Flere besøkende ved banene. Alt sammen har blitt enstemmig vedtatt i generalforsamlingene. Forsamlingene har vært fornøyde med at «alt skal nå gå bedre». Men hvert år har resultatene vært motsatt. Som et eksempel: I 2017 overførte Norsk Rikstoto 579 millioner til «formålet». I 2018 var tallet redusert til 537, en nedgang på 42 millioner. Travtrenere, travkusker og hesteeiere vet hva dette betyr! Tross dette holder sportens hovedorganer på slik de har gjort og gjør. 

For hestesporten gjelder at makt kan måles ut fra hvor raskt man unnslipper ansvar. Nesten som i en sovjetisk Duma når man behandlet de nasjonale planer for egen matproduksjon. Planene var flotte, men befolkningen sultet!

I en periode i Dørum-årene (2006-2019) ble det lagt inn et stort millionbeløp i markedsføring, dette sikret noe vekst, men nettotallene og overføringene til sporten måtte samtidig ta høyde for ekstremt høye markedsførings- og driftskostnader. Som vi i Spillerforeningen har skrevet flere ganger, man kommer ikke til himmels på en plombert Vespa. Produktene har vært og er for dårlige, de er ikke konkurransedyktige, noe A-segmentet vet bedre enn noen annen. Dette har rammet sporten, og det har rammet de sosialpolitiske krav og ambisjoner som myndighetene har satt til monopolselskapet.

Vårt råd: Legg politisk bakgrunn til side. Ved ansettelser og når man velger nøkkelpersoner inn i styre og stell, da må spillefaglig bakgrunn og relevant næringslivsbakgrunn gå foran alt annet. Alternativt at man engasjerer ledere som lytter til viktige fagråd fra miljøer som kjenner den spillefaglige agenda, nasjonalt og internasjonalt.

Fusjon mellom Norsk Tipping og Norsk Rikstoto?

Analyseselskapet Oslo Economics AS har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å utrede forutsetningene for en fusjon av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Spillerforeningen spår at utredningen, når den blir kjent senere i januar, vil stille seg positiv til en fusjon av monopolselskapene.

Spillerforeningen vil der for nevne noen hovedpunkter:

Temaet om fusjon ville vært uaktuelt om Norsk Rikstoto hadde fungert i markedet. Når ledelsen ikke fungerer, når selskapet ikke fungerer, når selskapet ikke får frem de nødvendige millioner til «formålet» som er realistisk, da vil politikerne i Norsk Rikstoto og sporten akseptere et tettere samarbeid. Flere har uttrykt dette i TGN, selv om de nytter formuleringer som ikke er like tydelige.

Vil omsetningen på spill på hest øke i et fusjonert konsept? Vårt svar er nei. Det er lite som tilsier en volumvekst når det ikke er en grunnleggende forståelse for hva som er konkurransedyktige produkter.

Vil hestesporten kunne sikre seg økte inntekter fra et total-konsept, selv når omsetningen på spill på hest holder seg lavt, eller vil få nedgang? Svaret er enda tydeligere et nei. Å tro at hestesporten vil kunne spise av «kaka» som er tiltenkt idretts- og kulturformål for barn og unge, er utopi. Helt utenkelig. I Finland mottar sporten 4 % av spilleselskapets overskudd. Vi forventer en tilsvarende konklusjon og anbefaling fra Oslo Economics AS. 

Hva har hestesporten å hente ved et fusjonert konsept? Man kan få inn styrket kompetanse knyttet til markedsføring. Det er bra. Man bør kunne spare inn noen kostnader på drift. Det bør gi en milliongevinst. Det er nødvendig og bra.

Hva med selvråderetten? Kanskje vil noen si at selvråderetten er uvesentlig. Når sportens ledelse gjør en dårlig jobb, da er det jo like greit at sportens organer havner på galleriet?

Hvor sannsynlig er det at hestesporten vil bli en klamp om foten for et fusjonert selskap? Det kan fort bli slik, litt avhengig av hvor aktive de mest enfoldige i hestesporten vil være. De personene som har vært en brems i Norsk Rikstoto, kan lett bli en brems også i et nytt og fusjonert selskap. Kulturmyndighetene må avgrense denne mulighet.

TGN skriver i en kommentar: «Det er på høy tid at sporten forteller det kulturelle departement om høna og egget. Rikstoto er sportens redskap. Er ikke det redskapet godt nok, må sporten se seg om etter andre dansepartnere». «Tider skal henrulle», synger vi i julesangen. Verden er som den er, spesielt når sporten selv gjennom egne ledere har skapt hva de har gjort. Da kan man svirre rundt på dansegulvet så mye man vil……

Bør Norsk Rikstoto ha en tapsgrense ved spill?

Norsk Tipping har en tapsgrense. Den skal sikre at den enkelte spiller ikke taper mer enn et maksimumsbeløp for en viss periode. Spillerforeningen mener dette er greit for Norssk Tipping, da de har produkter hvor f.eks kr 5.000,- er en grei øvre ramme for spill.

For Norsk Rikstoto er det ikke slik. Det er ikke uvanlig at enkelte spillere/ investorer kan legge beløp som kr 10.000,- til kr 100.000,- i potten for et enkeltspill. Vi ser dette i V-spillene i Norge, og vi ser det i hurtigrepeterende spill i Sverige, Frankrike, Storbritannia og USA. Når dette er mer vanlig i utlandet, er det pga høy omsetning i enkeltspill, som sikrer at odds fremdeles er attraktiv etter en større innsats. I Norge er omsetningen så lav, f.eks i Vinner, at storspillere legger lavere beløp i potten.

Bør myndighetene sette en tapsgrense for spill? Spillerforeningen mener nei. Den enkelte spiller/ investor bør ha frihet til å gjøre egne innsatser.

Det som bør være et aktuelt tema for finans-, landbruks- og kulturdepartementene er bruk av svarte penger i spill. Det er ingen stor hemmelighet at penger som har vært unndratt beskatning blir nyttet i spill hos både Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Hvis myndighetene ønsker å skaffe seg innsikt og oversikt i denne adferd, da bør de sette ned et utvalg sammen med Økokrim for å få frem fakta om volum og virksomhet.

Det er et faktum at ledelsen i Norsk Rikstoto i flere intervjuer i TGN har gitt uttrykk for et forventet omsetningstap på 200-400 millioner kroner årlig, kanskje mere, hvis en tapsgrense blir innført for spill på hest. Dette er uheldig, vil ramme sporten hardt, og må være med i totalvurderingene hvis/ når myndighetene vil vurdere en tapsgrense. Pr dato er forslag om en tapsgrense hos Norsk Rikstoto blitt utsatt i 2 år.

Hva med V75 på lørdagskveldene?

På slutten av 2019 ble dette forsøkt. Spillerforeningen gjorde en rundspørring hos egne medlemmer. Her er noen av svarene:

• For meg er lørdagskveldene en viktig stund for familien, som ikke lar seg kombinere med spill og forberedelser for spill.
• Jeg synes dette er et tullete opplegg, i hvert fall på en helgekveld. V75 kl 15.00 bør fortsette.
• Å starte V75-spill kl 20.00 på lørdag synes jeg er en dårlig ide. Det blir for mye kollisjon med både party og familieliv.
• Jeg har svidd av nok penger til Sverige tidligere på dagen, slik at norsk V75 på kvelden har lav interesse hos meg.

Det var ugunstig at dette ble testet i desember. Dette fordi desember er en «unormal» måned for spill. En del grupper har halv skatt, bl.a. NAV-personer som er en sårbar gruppe, og disse bidrar hvert år med noe ekstra i spillet i desember. Dessverre er det slik.

Vi skal innrømme at vår undersøkelse ikke var utfyllende. Kommentarene vi fikk inn var begrenset i antall. Vi er imidlertid sikre på at «familie-personer» vil begrense sitt spill på årsbasis, hvis V75 på lørdagene starter kl 20.00. Er det noe Norsk Rikstoto skal vokte seg for, er det å begrense omsetning fra viktige grupper. Selv små grupper på noen hundre eller kanskje noen tusen, vil vi en reduksjon på årsbasis.

Skal myndighetene «redde hestesporten»?

I 2019 har vi registrert en rekke artikler og uttalelser i TGN om hva som bør være myndighetenes rolle overfor hestesporten. Vi spør: Bør det være en rolle for myndighetene å bruke millionbeløp ekstra på hestesporten, når denne sporten har et monopolselskap i et av verdens rikeste land, og man ikke evner å drive dette selskap slik vi ser i Australia, USA eller Hong Kong?

Norsk hestesport og Norsk Rikstoto burde hatt som ambisjon å være et spill-ledende selskap globalt, slik at man trakk til seg spillere og omsetning for andre land. Hvorfor skal vi akseptere forutsetninger for spillet som er verdens dårligste?

Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås (AP) har arbeidet for at staten skal gi bedre økonomiske betingelser for spillet. Når sportens spillefaglige inkompetanse kaster kortene, da er det enkelt for landbrukets representanter å fremme krav. Enten økte overføringer, eller reduksjon i totalisatoravgiften.

At TGN på lederplass mener at «regjeringen burde skrote totalisatoravgiften», er et argument som man kan forvente. TGN ønsker at jeg og alle andre, som skattebetalere, skal dekke underskuddene og være livreddere. Men når Norsk Rikstoto har verdens beste muligheter til å sikre økonomien for hestesporten, da burde man tatt de viktigste grepene, slik Spillerforeningen har anbefalt i mer enn 25 år.

Drammen travbane nedlegges.

Drammen travbane ble åpnet i 1955. Siste løp ved banen skjedde i desember. Spillerforeningen var blant de første som nevnte at Drammen travbane burde bli lagt ned.

Vi mener det var flere gode grunner for denne beslutning. Banen var på 800 meter, det er belastende for løpshestene, spesielt varmblods. Det er kort avstand mellom flere baner på Østlandet, da vil en reduksjon i antallet baner bety lavere driftskostnader for sporten. Millionene kan bli benyttet til noe annet. Antallet besøkende, spillere og publikum, har vært ganske lavt i Drammen over mange år. Det synes å tyde på at kulturen for spill og besøk på travbanen er begrenset i regionen.

Rikstoto Direkte – et pengesluk, som bommer i sitt budskap på de viktigste spillermiljøene. Da blir effekten begrenset.

Årlige kostnader har vært 70 millioner, eller kr 192.000,- pr dag. Til sammenligning er premiebudsjettet i hverdagstravet på ca kr 275.000,- mens lunsjtravet koster ca kr 200.000,-. I tillegg får sporten en regning på 60 millioner kroner fra moms, slik domstolene og myndighetene har kommet frem til. Ca 36 millioner kroner er allerede betalt for 2015 og 2016, ca 30 millioner kroner for 2017 og 2018, og man vet ikke helt hva moms-regningen vil bli for 2019. Spillerforeningen skal imidlertid la moms være moms. Sportens organer får selv ordne opp i at de har sovet i timen i flere år.

Spillerforeningens fokus er innholdet i RD-sendingene. Vi har alltid ønsket at innholdet skal være rettet inn mot de viktigste spillere, dvs A-segmentet eller kompetansespillerne. Vi søker faktaopplysninger, både om de enkelte individ i løpsbanen, løpsforhold, sykdom, og gjerne reell kompetanse og strategier knyttet til spill. Da ville RD hatt en opplærende funksjon, ville vært en spilleskole, ville vært rekrutterende og skapt sunne holdninger til spill.

Men Lars G With, Hans Kr Skubberud, Espen Haug, Jørgen Johansen og flere, de er mest opptatt av prat og enda mer prat. Synsing om løp og spill skaper liten eller ingen interesse. Bare en viss interesse hos de som ikke har kompetanse, dvs lotto-segmentet. RD-sendingene fylles også opp med gjester. Vi setter pris på veteranen Asbjørn Mehla. Han er konkret, han er verdt å lytte til. Men en kommentator som Frode Fladen er uinteressant. Han har ikke fremstått med den største troverdighet i Bjerke-miljøet over mange år, uten at vi trekker frem detaljer i dette.

Spillerforeningen får inn kommentarer om at man demper eller fjerner lyden på RD-sendingene, spillerne er kun interessert i å se varming av hestene i banen. Hva man produserer av kommentarer fra studio, er uinteressant. Mye er ødeleggende for eget spill.

Vi bør også unne oss den refleksjon at verken TV2 eller NRK-TV ønsker å vise travsendinger med tips og omtale. Man gjorde et forsøk noen år tilbake, men begge TV-selskapene sparket Norsk Rikstoto ut på gangen. Det er uaktuelt med slike sender pga elendig rating. En av TV-selskapene skrev i en kommentar et ratingen var så dårlig at den havnet under minstemålet for hva som kunne måles!! Da blir det oppsiktsvekkende og et stort sløseri med millioner når Norsk Rikstoto har reklame og RD-sender som følger samme spor. Tror man virkelig at sporten vil rekruttere økt interesse av et visst volum når virkeligheten er som vi beskriver?

Danmark.

Vår nabo i sør har ruinert dansk hestesport. Det har blitt noen bedringer etter at markedet ble liberalisert, men fremdeles av danskene avhengige av å besøke Norge og norske baner. Gode treningsforhold på spesielt vinteren, gir danske hester noen fordeler. Vi ønsker selvsagt våre naboer velkommen.

Men det tar tiår å bygge opp igjen travsporten i Danmark. I 1989 ble det født 1.401 travføll i Danmark. I 2017 var tallet 350. I samme periode var antallet løpsdager redusert med 50 %. Fra 2000 til 2016 har antallet hester til start i danske løp falt fra 3.485 til 2.402.

Hvor var du, Erna?

TGN spør på lederplass 28. november om hvor statsministeren var da 500 hesteentusiaster hadde en aksjon foran Stortinget. Svaret er enkelt. En statsminister deltar aldri på slike arrangementer. Ingen statsminister i noe parti har noen gang deltatt i slike demokratiske markeringer. Det burde TGN-redaktøren visst. Det vil si, han vet det nok, men det passet av politiske grunner å skrive hva han gjorde. Det var politisk ufint.

Aksjonen ved Stortinget viste for n’te gang at mange finner økonomien i sporten skral. Dette er selvforskyldt, som vi antyder ovenfor. Kanskje er det noen som burde ordnet et arrangement utenfor Hestesportens Hus ved Bjerkebanen? Da kan tidligere og nåværende ledere i Norsk Rikstoto og DNT ta imot. De har mye som bør bli forklart til grasrota.

Spillerforeningen vil gjerne bli invitert til Hestesportens Hus. Vi har vært der en del ganger, mest da Odd Johnsrud og Arne Herberg var direktører noen år tilbake. Men en forutsetning for et møte og en dialog, er at man uttrykker en vilje til å lytte og lære.

Regjeringen fremmet forslag i statsbudsjettet for 2020 at totalisatoravgiften skulle bli redusert med 10 %. Dette utgjør 14-15 millioner i lettelser for sporten årlig. Det kan være greit å minne om at da Senterpartiet hadde landbruksministeren i årene 2005-2013, kom det ingen endringer i totalisatoravgiften, tross flere henvendelser fra sporten disse årene. Sånn er verden. Det er ofte slik at i opposisjon er det lettere å snu seg rundt og leke med tall.

Oslo Børs, hva har Spillerforeningens investorer tjent millionbeløp på i 2019?

Noen er kanskje nysgjerrige. Noen har kanskje lyst til å prøve seg som aksjeinvestor i 2020. Dette er noen enkle råd:

• Gjør deg noen personlige og gode strategier.
• Lytt til fagfolk/ forvaltere som kan vise til de beste resultater. Vi anbefaler gjerne et abonnement på Dagens Næringsliv.
• Følg med på aktuelle makro-størrelser globalt. Pr januar 2020 vil visse faktorer ha særlig betydning for utvikling av aksjekursene her hjemme: 1) Handelsforholdene Kina/ USA, 2) Konflikten i Midt-Østen, som betyr mye for prisen på olje, 3) Prisutvikling for fisk, og inntjening innen oppdrett, 4) Brexit, og 5) Selskaper med en spennende produkt-portefølje, f.eks selskaper som utvikler nye kreftmedisiner.

Dette er selskapene som har gitt en verdistigning på et millionbeløp for flere i Spillerforeningen i 2019:

• Aker BP – olje.
• Aker Solutions – tekniske løsninger for olje- og gassnæringen, effektivisering.
• BerGenBio – kreftmedisiner.
• NEL – hydrogenproduksjonsanlegg, bedre lagringsløsninger.
• PCIB – kreftmedisiner.
• Photocure – kreftmedisiner.
• Targovax – kreftmedisiner.

Du finner mye informasjon på  www.oslobors.no.

Kan nevne avslutningsvis at lederen i Spillerforeningen arbeidet ved Oslo over 5 år i perioden 1976-1981. Harald Ruud hadde delansvar for informasjon eksternt, som måneds- og årsrapporter. Harald Ruud leste børsnoteringene på radio flere ganger pr uke ca kl 12.00.

Han var med å lede børsnoteringene. Dette var før data og software ble en del av Oslo Børs.