Svenske og norske aviser og nettsider har i et par år hatt fokus på «robotspill». Nå er 12 spillere avstengt hos Norsk Rikstoto. De får ikke delta i spillet!
Spillerforeningen vet ikke hvem disse 12 kreative spillere er. Vi behøver heller ikke vite dette. Men vi er opptatt av det prinsipielle rundt «robotspill». Hva er «robotspill», og hvem er årsak til eller har «skyld» i hva?

Spillerforeningen skrev om «robotspill» når dette først ble kjent gjennom stor-spill fra Syd-Afrika. Vi spurte oss: Hvorfor skjer slikt spill fra utlandet? Hvorfor har disse spillerne suksess i spillet?

ATG i Sverige har de siste årene etablert en rekke kontrakter med utenlandske leverandører av spill. Disse leverandører, eller kommisjonærer, har fremforhandlet egne kontrakter med ATG. Det svenske monopolselskapet har på denne måte søkt å øke egen totalomsetning ved å trekke inn spillere fra utlandet til spill mot svenske trav- og galoppløp. Så langt synes alt greit. At et spilleselskap skal kunne utvide sitt kundegrunnlag gjennom ordinært spill fra flere spillere fra flere land, må være i alles interesse.

Det spesielle er kontraktene til de utenlandske leverandørene. De har fremforhandlet en så gunstig prosent (!?) at de med enkelthet kan dele noe av denne prosentsats med kreative spillere, f.eks spillere fra Sverige. Storspillere fra Sverige kan dermed spille gjennom Syd-Afrika, eller et annet land, få en «rabatt» i eget spill, og denne «rabatt» er så betydelig at spilleren finner deg regningssvarende å satse større beløp i spillet, og samtidig sikre seg et bedre netto utbytte enn om samme spill ble levert direkte hos ATG i Sverige. Vi ser en effekt av høyere tilbakebetalingsprosent, ganske enkelt.

Spillernes Blad skrev om temaet i en ryddig artikkel i SB nr 6/ 2013. Spillernes Blad skrev: «En rekke storgevinster har gått til land som USA, Syd-Afrika og Australia. I denne utgaven av SB avslører vi at det er finske spillelag som står bak alle gevinstene. De leverer i land der de får store rabatter fra spilleselskapene. Kombinert med jackpot og jokerpott får de spillet til å lønne seg i lengden. Men de bommer oftere enn de treffer. Når de bommer, får andre spillere solide påfyll i V75-potten».

Hva er problemet egentlig?

Når denne virksomhet kan skje, skyldes det ene og alene at kontraktene til de utenlandske kommisjonærene er så gunstige at disse leverandørene med letthet kan dele noen prosenter med sine kunder. Vi vil tro at jo større kunder, jo større prosenter får man. Det er derfor grunn til å spørre: Er kontraktene fra ATG for gunstige? Gir ATG fra seg betydelige og unødvendige beløp som kommisjon til de nye samarbeidspartnerne i andre land?

Selvsagt er det slik. Da ATG fikk ny direktør, kommenterte han disse kontraktene i det svenske fagbladet Travronden. Det var noe av det første han gjorde etter å ta tiltrådt i direktør-stolen. Men fra å beklage kontraktenes betingelser, til å få dem endret, var ikke så enkelt. Bestemmelsene med en gitt prosent er fremforhandlet for en gitt periode, et visst antall år, skulle vi tro, og dermed er ATG i en «bordet fanger situasjon». De kan bruke advokater på å fjerne eller endre kontraktene. Det vil bli en kostbar fornøyelse da de utenlandske leverandørene vil selvsagt motsette seg de ønskede endringene. Da blir dette lett advokatmat og ingen løsning.

Da er det lettere å «ta» spillerne……!

Alternativt kan ATG sette grenser for spillet. Eksempelvis kan ATG begrense antallet V75-bonger som kan bli levert i et enkeltspill, et system. Det har man gjort, og vi vil tro at dette har gitt noen resultater.

Men kreative og pågående spillere stanser ikke der. Med finsk sisu og noen timer bak seg i den finske badestampen, da kommer de ut i frisk luft med mye energi og pågangsmot! Selvsagt har disse spillere funnet ut at man må dele opp spillet på flere systemer og flere kontoer, men samtidig slik at spillet i sum blir mye lik hva man leverte tidligere. Man har tross alt datamaskiner til å hjelpe seg med det meste.

Det siste vi leser om, som i Aftonbladet 06. april, at man rett og slett stenger disse spillernes spill-kontoer. De blir avstengt fordi de er kreative og for dyktige. Denne gang nevner avisen at problemet har spredd seg til Norge, og at 12 norske spillere nå er avstengt. «Vi har hatt en prosess med utredninger, varningar og avstengninger», sier ATG-direktør Hasse Skarpløth.

Har spillerne gjort noe feil?

I en rekke leserinnlegg på nettsider er det spillere som drøfter dette. Med god grunn. En leser skriver: «Jeg har aldri forstått hvorfor dette er et problem. De putter penger inn i potten, og beløpet fordeles på alle vinnerrekker. Omsetningen synker om man fjerner stor-spillere, bare fordi de vinner. Det er sikkert en logikk her, men jeg ser den ikke».

Spillerne har kun henvendt seg til en leverandør av spill. Hos han har de levert et systemspill, hvor mye er bygget opp rundt underspilte kombinasjoner. Det gir en og annen vinnerrekke, og et stort antall tapsrekker. Når man spiller stort, og man spiller med jackpot og jokerpott som bevisst mål, da er det naturlig at man har fokus på nettopp underspilte kombinasjoner, og at spillet har en ramme som fanger opp mange av disse kombinasjoner.

Men er dette lovbrudd? Eller brudd på noe spillreglement? Nei! Det er fullt lovlig. Det helt ekstraordinære er kontraktene fra ATG, som er så lukseriøse for de utenlandske leverandørene at de med letthet kan gi bort en del prosenter av omsetningen. For kompetente spillere betyr det høyere spillerandeler, noe Spillerforeningen har hatt som egen agenda i nesten 20 år. Optimale spillerandeler er gunstig for spillerne, spilleselskapet og for «formålene» som nettobidraget fra spilleselskapet skal dekke opp økonomisk.

ATG og Norsk Rikstoto bør kritisere seg selv.

Spillerforeningens enkle anbefaling er at kontraktene som ATG har, og som faktisk også Norsk Rikstoto har i Norge, bør reforhandles. Prosenten av omsetning til kommisjonæren bør ned!

I Norge får kommisjonærene 7,5 % av omsetningen ved deres egen totomat. Spillerforeningen deltok i møter med ledelsen i Norsk Rikstoto på slutten av 1990-tallet og de første årene etter år 2000, og i disse årene var det hele tiden et tema at forutsetningen med 7,5 % burde ned. Flere mente dette var riktig og forsvarlig. Men ingen direktører klarte å endre forutsetningene, ganske enkelt fordi de store kjedene for kommisjonærene ikke godtok dette! Dermed kom man ikke videre. Man hadde ikke eget mot til dette.  Kontraktene var fastlåst. Selv i dag, anno 2014, er betingelsene i disse kontraktene de samme.

Gjennom de siste 10 år er mye endret:

• Nettspillet hos Norsk Rikstoto har vokst til over 1 milliard av totalomsetningen pr år. Det betyr at en gradvis større andel av spillet går utenom kommisjonærene hvert år. Det betyr igjen at Norsk Rikstoto blir mindre og mindre økonomisk avhengige av kommisjonærene.
• Samtidig har Norsk Rikstoto økt antallet kommisjonærer!? Vi skjønner ikke hvorfor, da det eneste man oppnår i mange byer og tettsteder er at det blir mindre omsetning pr kommisjonær innenfor samme distrikt. Det gir bare dårligere inntjening pr kommisjonær, og høyere kostnader for Norsk Rikstoto. Helt bortkastet!

Spillerforeningen har i mange år sagt at Norsk Rikstoto bør reforhandle kommisjonæravtalene i Norge. Senk prosenten til kommisjonæren ned mot 3-5 prosent. Prosenten kan også bli gradert, slik at kvalifikasjoner og dyktighet hos kommisjonæren blir reelt premiert. Prosenten til kommisjonæren bør ikke bli regnet av brutto omsetning, men bli endret som for de innenlandske kommisjonærene i Sverige.

Når det gjelder kontrakter for utenlandske leverandører, bør disse reforhandles og gjøres langt mindre attraktive. Det gjelder for ATG som for Norsk Rikstoto. Da vil disse leverandørene ikke få økonomisk mulighet til å gi bort flere prosenter av egen kommisjon. Bare det at de gir slike betingelser til kreative spillere, bekrefter at kontraktene er for gunstige.

Men vil direktørene i Norge og Sverige gjøre noe med dette? Når vil de reforhandle, og sikre millionbeløp til hestesporten….?

Thalheimers råd.

Professor Thalheimer har, som de fleste av oss vet, konkludert i sin rapport til Norsk Rikstoto i 2001, at optimal spillerandel (TBP) i Norge er 83 %. Vi vil tro at konklusjonen er mye den samme i Sverige. Begge land opererer imidlertid med verdens dårligste forutsetninger for spill på hest, dvs en TBP på mellom 67 % og 70 %.

USA-professoren hadde en klar forutsetning for sin tilrådning om 83 %, at avtalene med kommisjonærene ble reforhandlet. Han mente allerede i 2001 (!) at de var for gunstige. Han mente at kostnaden med 7,5 % til kommisjonærene var så høy, at den måtte reduseres hvis man ville ha et mål om 83 % i TBP for det totale spillet. Han mente også at 7,5 % var for høy prosent, sett i forhold til hva kommisjonæren bidro med i markedsføring av spillet.

En provisjon basert på netto, som i Sverige, men beregnet av en høyere omsetning – som vil bli en helt naturlig konsekvens ved høyere TBP – vil sikre dyktige kommisjonærer økonomisk. Akkurat dette budskap synes ikke å ha blitt godt nok markedsført inn mot dyktige kommisjonærer. De tenker kun 7,5 % av brutto, og ikke noe annet, ganske enkelt fordi ingen har fortalt dem noe annet!?

Direktør Harald Dørum har nevnt forutsetningen med 7,5 % av brutto som et hinder for en gradvis justering av TBP. Til dette er å si: Dørum kan når som helst reforhandle kommisjonær-avtalene i Norge, og Dørum kan meget lett endre TBP i flere produkter frem mot et snitt på 72-75 % i Norge. Frem til dette nivå har hverken Thalheimer eller Spillerforeningen noen innvendig eller berettigede merknader. Det er først når Norsk Rikstoto senere skal endre TBP fra 75 % mot 83 %, at dette blir et tema av betydning.

Men om direktør Dørum vil endre noe av betydning når det gjelder spillets grunnleggende forutsetning (TBP), synes tvilsomt. Han er altfor konservativ. Han er lite lyttende til kompetanse. Han blir som en robot, en programmert robot, som bidrar til stagnasjon og at omsetning kun flyttes mellom produkter, og mellom norsk og utenlandske kommisjonærer.

For hvert år som går, synes det mer og mer åpenbart at spillemonopolene i Skandinavia behøver konkurranse fra seriøse og ryddige konkurrenter, slik EU og EØS er åpne for. Erfaringene fra Meadowlands i New Jersey utenfor New York, som et stjerneeksempel hvor man har snudd underskudd til overskudd på kort tid, bekrefter at «moderne forutsetninger» for spillet kommer nærmere og nærmere.