Det er de feilene vi gjør som definerer Norsk Rikstoto
Av Harald Ruud, gullgraver fra Bærum.
Over 20 år har kundene hos Norsk Rikstoto, spillerne, blitt destabilisert. Forfallet i omsetning med 683 mill kroner over noen år, forfallet i årlige resultater og reduksjonen i antallet spillere kan man over tid lese seg til i selskapets regnskaper og årlige rapporter.
Styreleder Silvia Seres omgir seg med uttrykk som «ansvarlighet» og «attraktive spill». Er vel forpliktet til det, sier noen. Men når budskapet i kommentarene er en illusjon, da er et nasjonalt selvmord en mer tidsriktig beskrivelse. «Keiseren uten klær» er en annen, kanskje en mer passende beskrivelse av tilstanden.
I Kina sier man at «jobb hardt, du tjener godt, og du sikrer fremtiden for dine barn». Så hva blir fremtiden for norsk hestesport og Norsk Rikstoto? Dette er noen aktuelle faktaopplysninger fra 2022 flettet sammen med noen ideer om fremtiden fra en gullgraver i Bærum.
Fra Leangen til Varig Orkla Arena
(Et reisebrev av Stein Holthe Rosenlund, Hamar)
Dette reisebrevet skal handle om opplevelser og minner ved Leangen travbane gjennom 35år før den ble nedlagt i 2022. Reisebrevet suppleres med noen bilder fra Leangen pr mars 2023 samt bilder fra mitt første besøk ved Varig Orkla Arena i april 2023. Jeg sier også noe om hvem jeg er som spiller, hvordan jeg tenker, hvilke ting jeg mener er viktige, litt om Superprogrammet til Radsoft og en innfallsvinkel og metode jeg vektlegger ved uttak av hester og som kan være nyttig for også andre.
Norsk Rikstoto i et mikrokosmos
Omsetningen i V75 til Bergen Travpark lørdag 25. februar ble kr 7.335.831,-. Et lavmål, dårligste V75-omsetning på en lørdag noensinne!
Trenden har vært tydelig hvert år siden 2006, da Harald Dørum ble direktør i Norsk Rikstoto. Fra da av har strategiene for monopolselskapet vært feil.
Hovedproblemet har vært at de mest solide spillerne og de viktigste spillermiljøene fra nord til sør – i by og bygd, ved lunsjbordene i bedriftene, vennegruppene - har blitt tappet for interesse.
Xenofobi preger spillet i Norge
Norsk Rikstoto har i egne budsjetter for 2023 planlagt å bruke 400 millioner kroner for å selge spill for 3 milliarder. Det skal ikke være mulig, skriver Truls G Pedersen i TGN. Spillerforeningen er et lite miljø av entusiaster av sport og spill. Vi beskriver virkeligheten slik: Det å definere problemene og finne passende løsninger på dem, er en fortløpende oppgave som forutsetter vilje til å lytte og handle, så vel som å ha en evne til forendring. Gjør man ikke hva vi anbefaler for produktene i spillet, som vi har anbefalt i mange år, da vil Norsk Rikstoto bli en smuldrende konstruksjon fra fortiden – mot vårt ønske. Da kan spill bli preget av xenofobi, dvs fremmedfrykt og dalende interesse.
Norsk Rikstoto – En bedrøvelig affære for spillerne?
Viktige refleksjoner av Olav Vannebo
Nedenfor har jeg gjort meg noen betraktninger om Norsk Rikstoto. Det kunne vært bedre gjennomarbeidet og det burde nok også vært kortere. Særlig med tanke på det siste har jeg delt mine betraktninger i en kort versjon og en lang versjon. Jeg ser for meg at hele greia kan legges inn på Spillerforeningens hjemmeside, og at den korte versjonen muligens kan få plass i «Trav og Galoppnytt»
Gode råd fra Stein
Stein H. Rosenlund fra Vang ved Hamar er en erfaren spiller, en dyktig kar som har mye glede av sin hobby, som er analyser og spill til løp hos Rikstoto og norsk hestesport.
Stein sier i en kommentar at «det kan være greit å tenke sjøl via egen kunnskap og egne systemer om spill på hest». Mange tenker som ham.
Vi savner verdiprioriteringer fra Norsk Rikstoto
Under høstjakta, som norsk landbruk kjenner godt, heter det at når jegere skyter småvilt, da skremmer man bort storviltet. Ledelsen i spillselskapet manipulerer den moralske evnen til spillergrupper. Man passiviserer spillernes tankesett, og for hvert år blir hestesporten i økende grad sponset av personer som lever av midler fra trygdekontoret…! Tross myndighetenes sosialpolitiske krav, og mye svikter hos Norsk Rikstoto, som resulterer, år for år, at interesse dempes hos noen tusen store og små spillere. 750 millioner er tapt i årlig omsetning. Noen sier: En gang spiller, aldri mer. Stian Hallenstvedt sa på RD at «de som klager mest, spiller for småbeløp og eier ikke hest». Det var en sjåvinistisk uttalelse, grovt feil. Stian får, naturlig nok, så hatten passer i teksten nedenfor.
Doping-hund til norge ?
Lørdag 20.11 meldte ATG i en RD-reportasje at svensk hestesport har engasjert en doping-hund. Omtalen var meget interessant, og jeg tenkte umiddelbart: En slik hund må vi få i Norge.
«Lykke», som hunden heter, vil bli nyttet både ved løpsbanene og ved hjemme-kontroller hos trenerne.
Hunden vil raskt kunne avdekke bruk av ulovlige medikamenter, blant annet ved å lukte på urin i boksene der hestene står oppstallet. Mer effektivt enn hva veterinærene kan «lukte» seg frem til, skulle man tro.
En dyktig hund har en kostnad. Jeg er imidlertid sikker på at kostnaden blir raskt dekket inn ved økt effektivitet og ved at dopingkontrollene blir mer målrettet/ avslørende. En doping-hund, og uanmeldte kontroller, vil ha en stor preventiv effekt.
Skandinavisk Dopingkomite, som ble etablert våren 2014, og som gjør en bedre jobb enn hva vi erfarte fra kontroll-regimet 7-20 år tilbake, bør få til et samarbeid om dette med svenske myndigheter. Da kan «Lykke» komme på utlån i perioder til Norge.
Veterinærene, DNT/NJ og baneselskapene må ta initiativ til at Norge får en tilsvarende doping-hund. Det er viktig, og helt avgjørende for tillit og troverdighet.
Når konkrete mistanker om doping og bevis på doping blir avdekket, må enkeltsakene bli fulgt opp administrativt, og pådømt. For oss som kjenner hestesporten ganske inngående over 50 år tilbake fra 1970-tallet, og som vet mye om forseelser og reglementsbrudd i visse miljøer, vil anmode om at Norge får en kvalifisert doping-hund, raskt. Kanskje kan den bli trenet opp i Sverige for så å bli importert til Norge?
Av Harald Ruud, Spillerforeningen
Monopolist med begrenset tillit i markedet
Spillerforeningen har i høst mottatt flere henvendelser om «På lag»-konseptet. Dette er nøkterne spillere som deltar til norske løp. Henvendelsene kan gjerne bli sett på som en sosialpolitisk bekymring. Myndighetene er opptatt av sunde rammer og et sundt spill, et av hovedargumentene bak monopolet og den særnorske enerettsmodellen. I en slik setting er det mye som ikke stemmer. NR-ledelsen forstår ikke, Lotteritilsynet vil ikke forstå, og komiteene i Stortinget ønsker ikke å forstå. De overlater oppfølgning til Norsk Rikstoto. Da vet vi at intet skjer.
Norsk Rikstoto – et kleptokrati
Det er en dårlig forretningside å ta livet av kompetansespillere og kompetansemiljøer rundt om i landet. Det blir som om Norsk Rikstoto har drivankeret hengende ute.
Den siste tiden har det vært årsmøte i Spillerforeningen. Arild Engebretsen fra Strømmen går inn som ny nestleder og vil lede foreningen sammen med Harald Ruud. Begge har lang erfaring fra næringslivet, lederoppgaver i samfunnsinstitusjoner og har bred politisk innsikt. Styrets øvrige medlemmer ble gjenvalgt.
Nylig ble 62-årige Erik Skjervagen fra Fyresdal valgt til ny leder i Det Norske Travselskap. Vi ønsker ham velkommen. Han varsler om mer åpenhet og vil ha en annen holdning til samarbeid med alle som er knyttet til Norsk Rikstoto og hestesporten. Det er et positivt signal.