Kriserøkterne i norsk oppdrett.
torsdag 26. mars 2009 20:30
TGN har åpnet for en debatt om strukturelle endringer og behovet for nødvendige og viktige beslutninger til beste for sportslig kvalitet og økonomien i en fremtidig hestesport. Travkjendis Lutfi Kolgjini, travtrener Roger Walmann og oppdretter Tore Nilsen er blant de som er helt enige med Spillerforeningen. Vi tror mange flere er enige med oss.

Spillerforeningens leder, Harald Ruud, setter i en TGN-artikkel 24.03 søkelyset på strukturelle forhold, temaer som roper på aksept og beslutninger i DNT, temaer som vil ha stor økonomisk og sportslig betydning for fremtidens hestesport.
Det er interessant at TGN følger opp. Samtidig ser vi flere debattinnlegg fra ”stolte kaldblodseiere”. Det er ikke overraskende at amatørene innen norsk kaldblodssport hevder hva de gjør. Det har de gjort i alle år, og det gjør de i tiden videre. Men det overordnede må være: Hva vil tjene kvalitet i løpsbanen for varmblodshesten og fullblodshesten, de to hesterasene som kan konkurrere i Europa, og som kan hente inntekter fra Europa? Hva gir vekst og økt omsetning hos Norsk Rikstoto? Harald påpeker at resultatene fra norsk oppdrett over 40 år viser, med all tydelighet, at et stort flertall av oppdretterne er reelle kriserøktere, mer enn oppdrettere som får frem sportslige individ som kan hevde seg utenfor ordinære hverdagsløp på lokalbanene i Norge.
I et innlegg fra Tom Krageboen, ”stolt kaldblodseier”, som han karakteriserer seg selv, skriver han i TGN at ”Å reise til utlandet og blande seg med fiffen og drømme om norske storseire, er sikkert kjekt nok, men med dette utsagnet tråkker han på halve grasrota i norsk travsport”.
Ja, kjære Krageboen. I spillerforeningen har vi ingen vanskeligheter med å omgås ”fiffen” på Vincennes, Solvalla, Åby eller Øvrevoll. Vi tar gjerne et glass hvitvin med hesteinteresserte som har et internasjonalt engasjement. Det må i hvert fall være bedre sammenlignet med samvær med et øl- og hjemmebrent-drikkende publikum på Jarlsberg i Ulf Thoresen-uken! Vi vil langt heller se gode varmblodsløp, slik vi ofte ser det fra V65- og V75-løp fra Sverige, enn løp i 34-fart med en særnorsk og galopperende kaldblodshest i grunnlag kr 60.000,-!
Denne debatten er viktig, da hestesportens ”grasrot” snart må erkjenne at de befinner seg i en konkurransesituasjon om godtfolks fritid. Hvis ”grasrota” tror at sportens entusiaster og publikum står i kø, ringside ved banene, for å heie frem hester som ikke evner sportslige resultater ut over det helt trivielle, da tar de feil anno 2009. Grunnleggende feil. Det er faktisk slik at disse holdningene, slik vi har registrert dem i 10-15 år, har vært viktigste bidrag til hestesportens stagnasjon og svake økonomi.
Travtrener Steinar Holm, en meget dyktig travtrener vil vi legge til, er bekymret i et TGN-intervju, og han sier: ”Utlendingene kan ikke komme hit uke etter uke og forsyne seg av indrefileten vår”. Publikum vil ha sportslig kvalitet i løpsbanen. Derfor er Spillerforeningen og sportens entusiaster svært tilfredse med besøk fra svenske og danske aktører. Men samtidig skjønner vi Steinar Holm. Selv om hans hester er gode, og tilfredsstiller publikumskravene for løpshester, så ser vi at når Jeppe Juel og Bo Westergård ofte besøker vinnersirkelen, da fører det til at norske aktører ikke får samme beløp til sin konto.
Man kan da tenke proteksjonistisk, stenge løpene for utenlandske hester. Da reduserer man den sportslige kvalitet i V75- og V65-løpene i Norge, og det gir lavere interesse blant publikum. Det gir redusert omsetning hos Norsk Rikstoto. Motsatt kan trenerne og hesteeierne tenke offensivt, ta opp kampen, få frem individ som kan hevde seg. Vi skjønner at dette kan være krevende slik DNT og norsk hestesport har organisert løpstilbudene og økonomien for hestesporten. Når 40 % forfordeles til kaldblodshesten, da tapper dette selvsagt viktige ressurser fra varmblodshesten og fullblodshesten. Det er derfor vi hevder at travtrener Steinar Holm, akkurat som Trond Anderssen, Frode Hamre, Rune Wiig og Ove Wassberg, taper økonomisk, når sjekkene ved banene og i DNT-systemet skal sendes kaldblodsfolket.
Mange som frem til i dag har prioritert kaldblodshesten, kan med enkelhet snu seg rundt. De kan prioritere annerledes. De kan ganske enkelt satse på varmblodshest og fullblodshest. Slik sett ligger det ingen dramatikk i dette for mange aktører, sett over 2-3 år. Dessuten kan DNT stille opp. De kan flytte millionbeløp fra premiebudsjettet for kaldblods til premiebudsjettet for de to andre hesterasene. Gjør de det – og samtidig endrer forutsetningene i forslaget til egen strategiplan – da vil omstillingene til alles beste kunne skje innenfor en kort tidsramme. Da vil norske trenere og hesteeiere komme bedre økonomisk ut. Da vil til og med flere norske hester delta i konkurransen i Sverige, og dermed styrket ”handelsbalansen” med søta bror.
Hva så med kaldblodshesten? Slik Spillerforeningen ser det, må antallet kaldblodsløp i lavt grunnlag, gjerne grunnlag under kr 100.000,-, bli redusert. Fremtidig kaldblodssport vil likevel bli sikret ved at oppdrettere og eiere av kaldblods må få frem avkom som innenfor maksimalt 2-3 år kvalifiserer seg for sølvdivisjonsløp, for å si det slik. De som ikke makter dette, som kun har som ambisjon at kaldblodshesten på hjemgården skal være en hobbyhest, må avfinne seg med en kortere løpskarriære, og eventuelt nytte hesten i sølvskjeløp for amatører utenfor de ordinære spilleløpene til NR. På den måten vil de i begrenset grad ramme hestesportens totaløkonomi.
Dette er innlegget som Spillerforeningens leder skrev i TGN nr 23:

Mange kriserøktere i norsk oppdrett.

Av Harald Ruud, Spillerforeningen.

Endelig har det kommet en debatt i TGN om strukturelle forhold innen norsk oppdrett. Når Scott Protector, Rex Rodney, Tamin Sandy, Gentle Star, og gjerne Jetstile og Thai Tanic, er de eneste varmblodshestene av et visst format som norsk oppdrett har fått frem på 40 år, (Steinlager er svensk født), da bør noen innrømme at denne viktige del av hestesporten ikke har satt strenge kvalitetskrav til seg selv. Resultatene fra oppdrettet og de sportslige resultater i løpsbanen over flere 10-år er skammelig dårlige!
Oppdretter Tore Nilsen, akkurat som travkjendis Lutfi Kolgjini, skal ha ros for å ha satt fokus på hovedproblemet: ”Dere i Norge vil aldri komme på svensk nivå så lenge dere deler premiepotten likt med kaldblodsrasen!”. ”Vi overbeskytter kaldblodshesten”, sier Nilsen.
Helt rett. Spillerforeningen, som engasjerer en del entusiaster av spillere og eiere innen hestesporten, har vært opptatt av temaet gjennom flere år på www.spillerforeningen.no og i kronikker i pressen. Det må bli feil, og det må få kvalitetsmessige konsekvenser for varmblodshesten (og gjerne også fullblodshesten), når 40 % av de økonomiske ressurser skal forfordeles en særnorsk kaldblodshest (som ikke lenger er tradisjonell arbeidshest i landbruket).
La oss gjøre en sammenligning. Hvis Norges Fotballforbund nyttet 40 % av ressursene på damefotball i flere aldersklasser, da ville en slik prioritering få kvalitetsmessige konsekvenser for norsk herrefotball. Herrelandslaget ville bli dårligere, klubbfotballen for herrer ble dårligere, det ville gi færre publikummere på banene, og omsetningen i fotballtipping ville gå ned. Svarene gir seg selv.
De som kjemper for kaldblodshesten, skaper samme belastning overfor norsk hestesport. De ønsker ikke dette selv, men sånn er det. Varmblodshesten og fullblodshesten blir svekket i kvalitet og bredde, publikum svikter banene, og omsetningen i spillet blir negativt påvirket. DNT kan gjerne vedta nye strategiplaner fra periode til periode, men når man ikke går inn i de reelle utfordringene, da får strategiplanene mest preg av planene slik vi husker dem fra det gamle sovjet-samfunnet. Alle klappet, alle kommunister i den politiske ledelse var fornøyde, all presse ga positiv omtale – men folket sultet…..
Dette er noen av de strukturelle endringer som bør komme. Endringene vil skape sportslig kvalitet, og frigjøre betydelige ressurser som kan fremme hestesportens fremtid:
  • Antallet kaldblodsløp i lavt grunnlag må halveres innen 5 år.
  • Kåringssystemet må bli erstattet av et system med varedeklarasjon for hingst. Ingen importrestriksjoner for frossen sæd.
  • DNT må innføre selektive støttetiltak som sikrer kvalitet blant hoppemateriellet.
  • Drammen travbane bør bli lagt ned innen 3 år.
Oppdretter og bonde Per Erik Hagen har et tradisjonelt innspill i TGN nr 21. ”Oppdrett i oppoverbakke”, skriver han. Vi får listet opp en rekke hyggelige momenter, som dessverre er langt unna virkeligheten, slik mange av oss kjenner den fra de siste 40 år. Resultatene taler så altfor tydelig for seg selv. Da hjelper det lite å snakke velmenende om ”god mat, gode beiteområder, påpasselig hovstell, lekbetont trening, og at det må bli enda mer stas å eie hest”. Selv har jeg vært eier/ deleiar i 13 travhester, og jeg sier: Aldri mer – når kaldblodshesten tar 40 % av ressursene!
Er omstillingene mulige? Er de fire punktene realistiske? Svaret bør være ja. Det er mulig. Flere hesteeiere, oppdretter og aktører bør prioritere annerledes. De bør snu seg rundt. De bør prioritere varmblodshest og fullblodshest, som kan konkurrere og hente inntekter i Europa. Det ligger ingen dramatikk i dette. Litt godvilje, og litt sunn økonomisk fornuft fra forbund, travlag og den enkelte.
Samtidig må en del aktører innen hesteporten ta inn over seg at ”utenomverdenen” setter krav. Spillerne er eksempelvis krevende forbrukere, som mottar et stort antall tilbud om hvorledes de skal bruke sin fritid. Hestesporten er i en krevende konkurransesituasjon om folks oppmerksomhet, og de midler som folk kan tillate seg å legge igjen innenfor hestesporten. Hvis hestesporten fortsetter å prioritere ressursene som de gjør, og som Strategiplan 2015 antyder, som, isolert sett, kun er til beste for en engere gruppe innen Noregs Bonde- og Småbrukarlag, da vil problemene tilta. Da kan vi ta frem de gamle filmklippene med de trauste menn i den sovjetiske duma på 1960-tallet. De trauste menn var sikkert velmenende, i sin verden, selv om de hadde feil i det meste.