Uryddighet, belastende tvister i rettsvesenet, og fravær av visjoner preger innspillene og debatten om det norske spillemarked. Det bør imidlertid være bred politisk og administrativ enighet om at spill, underlagt visse rammer, er en legitim underholdnings- og forbruksvare som fortjener en åpen og ryddig plass i vårt samfunn.

Målene bør være:

1. Viktige samfunnsoppgaver – kultur, barne- og ungdomsidrett, tilbud til funksjonshemmede, støtte til organisasjoner, investeringer i anlegg, hestesport, bygdemiljøer – skal delfinansieres med inntekter fra spill.
2. Spilleselskapene, som selvstendige aktører, må være underlagt myndighetenes kontroll, på lik linje med annen næringsvirksomhet. Selskapene bør være organisert i et friere marked med vilkår slik vi kjenner dem fra Tony Blair’s Storbritannia.
3. Tilbudene av spill skal ikke rekruttere spilleavhengige. Antallet spilleavhengige i dag skal reduseres.
4. Mulighet for hvitvasking av penger skal fjernes.
5. Spill til utenlandske nettselskaper skal reduseres. Spesielt gjelder dette omsetning til selskaper i utenlandsk eie, og som ikke bidrar gjennom fastsatte retningslinjer med midler til "formålene" nevnt i pkt 1.

Vi registrerer at Norsk Rikstoto og Norsk Tipping taper markedsandeler, at antallet spilleavhengige er betydelig, at de norske monopolbedriftene faktisk bidrar til et økt antall spilleavhengige (!?), at hvitvasking av penger forekommer, og at et økende antall milliarder årlig – innenfor dagens markedsforhold - forsvinner til utenlandsk eide nettselskaper. Når dette er virkeligheten, kan myndighetenes mål om "forsvarlige pengespilltilbud" ikke være nådd. Snarere er det slik at det meste er feil.

Det er de hurtigrepeterende spilleprodukter som skaper spilleavhengige. Spilleren satser et beløp, og får gevinst eller tap bekreftet etter noen sekunder. Spilleautomater, nettpoker og casinoprodukter på nett er farlige og sterkt vanedannende.

Det er viktig at spill preges av kritisk refleksjon, at mediene bidrar med god informasjon, slik at spill ikke bare blir basert på reklamestimulerte illusjoner. Spillekunnskap og nøktern evne til risiko- og sjansevurdering er vesentlig for alle spillere som ønsker å spille innenfor en økonomisk forsvarlig ramme. Spillemarkedet og aksjemarkedet har således noe felles.

Spilleautomatene må vekk fra kjøpesentrene og bensinstasjoner. Da vil mye av problemene de skaper, forsvinne. Myndighetene jobber med dette.

Nettspill endrer man ikke gjennom proteksjonisme eller kontrolltiltak. Hvis myndighetene åpner for konkurransedyktige, men ikke hurtigrepeterende spill i markedet hos selvstendige og nye nettselskaper, gjerne etablert i Norge, vil adferden til yngre nettspillere bli endret. Produktene kan være mye lik de vi finner hos Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, men med en tilbakebetalingsprosent på 90-95 %. Trottingbet eksempelvis, et selskap med norske eiere som er etablert i London, og underlagt streng britisk lovgivning og kontroll, har gått inn i spillemarkedet med tilbud om spill på norske og svenske hesteløp til slike attraktive betingelser for spillerne.

Storbritannia og Australia har liberale retningslinjer mht etablering, men med god oppfølging og innsyn i virksomheten. Italia liberaliserer spillemarkedet i tråd med disse intensjoner med virkning fra 01. januar 2007. I mange land er forholdene uavklarte og uryddige, som i Norge.

Rammevilkårene for Norsk Tipping og Norsk Rikstoto ble til i en tid da nettspill ikke eksisterte. I dag har forutsetningene for konsesjonene gått ut på dato. Begge selskaper må fristilles fra departemental styring og kontroll, noe som vil gi raskere markedstilpasninger. (Tilbakebetalingsprosenten i snitt hos Norsk Rikstoto er kun 65 %). Begge selskaper sliter med store driftskostnader – administrasjon, kommisjonærnettet, andre og til dels særnorske kostnader – som gjør at selskapene heller ikke vil være konkurransedyktige opp mot krevende og yngre kundesegmenter i fremtiden.

Alternativet vil være å åpne for flere seriøse spilleselskaper – uten hurtigrepeterende spill - som Trottingbet, eller selskaper som bygger på tilsvarende forutsetninger, og hvor disse selskapene bidrar økonomisk innenfor gitte retningslinjer og avtaler som sikrer midler til "formålene" nevnt i pkt 1. Da vil det store volum av nettspill skje innenfor kontrollerte former og rammer vi alle bør være enige om.

Det blir et apropos i dag, når Norsk Tipping og Norsk Rikstoto ikke tilbyr konkurransedyktige produkter, sett i et internasjonalt perspektiv. Da bidrar de til økt nettspill hos selskaper med hurtigrepeterende produkter. Monopolbedriftene skaper derfor økt spilleavhengighet hos norske ungdommer!?

Norsk Tipping er fritatt for skatt, mens Norsk Rikstoto bidrar med 3,7 % i totalisatoravgift. I Storbritannia betaler spilleselskapene 15 % i selskapsskatt, og overfører samtidig, forholdsvis, større beløp til "formålene" enn hva monopolselskapene i Norge gjør. Det ligger åpenbart et potensial for Staten og de politiske myndighetene i å reorganisere bransjen. Monopolselskapene kan bli mer kost/effektive og bidra med mer, og nye selskaper, som Trottingbet, kan betale "britisk selskapsskatt" hvis de får etablere seg i Norge.

Hvitvasking av penger forekom tidligere hos både Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Mye av omsetningen foregår i dag via registrert nettspill eller kundekort, spesielt gjelder dette systemspill i produkter med større gevinstbeløp. Da er hvitvasking allerede eliminert.

Kulturministerens antydning om at alt spill ved travbanene skal være registrert, er unødvendig. Omsetning i enkeltløp – vinner, duo og trippel – skaper kun mindre gevinstbeløp som ikke er attraktive for personer som skulle ønske å hvitvaske penger. Flere praktiske sider ved forslaget er dessuten uheldig.