Spillerforeningen og de kompetansemiljøer vi representerer frykter at 2018 blir et år med fortsatt tilbakegang for norsk hestesport. Billedkunstneren Jacob Weidemann sa: «Setter man fantasien i bur, da dør den». Dette ser vi i monopolselskapet. Trenden har vært tydelig i alle år etter 2006 med Harald Dørum som direktør. Han har stengt ideer og internasjonal og nasjonal fagkunnskap ute. Sporten burde hatt et felles verdigrunnlag. Det har man ikke. Vi velger å være ærlige. Vi blir ikke overrasket hvis 2018 vil gi færre løpshester, redusert avl ved færre oppdrettere, færre løpsdager, færre gode spilleløp og redusert omsetning til norske baner, færre trenere, færre hesteeiere og færre spillere. Tragisk! De eneste optimistene i sporten, som et pliktløp, synes å være styreleder Jan P Sissener og direktør Harald Dørum. De har dessverre ikke oppdaget at i hestesporten blåser det nordavind fra alle kanter – i hovedsak takket være Harald Dørum.

Gaute Groven fra Drammen skriver straks inn på nyåret:

Godt Nytt År! Det var å ønske at trav- og galopp-sporten vil få det samme, men med rådende tilstander er det kanskje for mye å håpe på. Det er mye å ta tak i for de som er satt til å lede, og ikke alle har evne/ vilje til å tenke nytt for å justere veien videre ut fra de stadig skiftende forutsetninger.

Har man ledere som evner og har viljen til å heve sporten og spillet, eller i det minste evner å se de lange linjer, og legge opp et løp etter det?

Spillerforeningen har i år etter år påpekt uro, og ikke minst gitt fornuftige, vel underbygde råd til de som er satt til å lede. De aller fleste av de som bekler ledende roller, liker imidlertid aller best å lytte til sin egen stemme. Adm.direktør Dørum beviser nok en gang at han er en juksemaker med tall og fakta. Det verste er jo at han slipper unna med det. Min største skuffelse i så måte er Norsk Rikstoto’s styreleder, som jeg hadde helt andre forventninger til.

Vi kan gjerne ønske alle et godt nytt år, men noen av oss har vel etter hvert mistet troen på mirakler…….

Ordin Larsen fra Karmøy skriver:

Når Jan P Sissener gikk inn som styreleder i Norsk Rikstoto fikk mange et stort håp om at han ville redde sporten og spillet. Det viktige møtet var 02. mars 2016 da det het: «Prosessen har startet». Selv har jeg vært betenkt pga tidspress for Sissener i denne rollen med alt han har å gjøre. Når jeg så spør hvorfor det er såpass liten fremdrift, og stadig lave løpspremier, svarer han at DNT er en tung organisasjon å arbeide med. Han sa avslutningsvis: «Forskjellen på foreningsarbeid og forretningsarbeid har han fått en dypere forståelse av»…….

At han ikke klarer å plukke argumentene fra Dørum i fra hverandre, vitner som svak vilje/ evne. Eller at han ikke bryr seg særlig om oppgavene han er satt til. Litt trist, for mannen har kunnskap og innsikt.
I et annet innspill skriver Ordin:

Legger ved startprosent og innkjørt for norskfødte 3-4 åringer, varmblods og kaldblods. Tallet på 3-årige kaldblods hopper, som har startet, er under 100 hester. Dette er skandaløst! Premiene pr hest er heller ikke gått opp for alle norskfødte 3-4 åringer. Dette er morgendagens hester. 2015-årgangen er den laveste (3 år i år), og dette vil selvsagt synke.

Hva er grunnleggende feil? Hvorfor er resultatene under direktør Harald Dørum elendige, slik at vi ser tilbakegang i alle ledd i norsk hestesport?

Hestesporten er preget av mye byråkrati. Utredningene er mange. Prosesser tar tid. Mye beslutningsvegring og mye usikkerhet. Byråkrati betyr ofte at flere personer gjør færre ting, og lengre tid til å gjøre det verre. At hestesporten er preget av mange rettssaker og bruk av kostbare advokater, illustrerer uklarhet og at uenigheter lett oppstår. Når økonomien i sporten er stram, da senker det smerteterskelen og man får oftere behov for å søke juridisk bistand, konflikter oppstår.
Dynamiske bedrifter, børsnoterte selskaper, er preget av godt lederskap, realistiske visjoner, gjennomføringskraft og gjennomføringsevne. Styreleder Jan P Sissener har et poeng når han utdyper forskjellene ved foreningsarbeid og forretningsarbeid, og at disse forskjeller preger DNT og Norsk Rikstoto.

Det heter fra de lukkede rom at vil du ha forandring, da må du ha konflikt. Det burde ikke være slik. Det burde være mulig å lytte, ta til seg kunnskap om spill og spillets forutsetninger, og å samarbeide med fagmiljøer, som oss i Spillerforeningen. Vi hadde god kontakt med direktør Odd Johnsrud og direktør Arne Herberg i perioden 1995-2005. Vi fikk blant annet i et godt samarbeid med Bjørn Håkonsen på plass helt avgjørende TBP-endringer for Vinnerspillet (80 %), Trippelspillet (70 %) og Dagens Dobbel (75 %). Tiltakene har sikret et hyggelig netto millionbeløp årlig til hestesporten. Men under direktør Harald Dørum har dørene vært stengt.

Kanskje vi kan merke oss en morsomhet: En klovn kom frem og bad publikum i teateret å forlate salen, det var en brann i teateret, sa han. Publikum trodde det var en morsomhet og applauderte. Da klovnen gjentok oppfordringen, jublet de enda mer. Slik tror vi i Spillerforeningen at verden eller hestesporten vil kunne gå til grunne, under alminnelig jubel fra alle som har betalt inngangsbillett, eller som har gratisbillett som trener eller medlem av DNT, og som tror at det klovnen sier er en vits, eller at det er vanskelig å gjøre noe. Det brenner i hestesporten (!?), det har gjort det i flere år, antallet løpshester har gått kraftig ned med over 1.000 individ på kort tid, løpspremiene er uendret i Dørum-perioden, og da blir det tragikomisk at ingen lytter til andre enn direktør Harald Dørum, som ikke evner å skape noe som helst…….

Hva er grunnleggende feil, spør vi. I et par artikler i TGN skrev direktør Harald Dørum. Det kan være greit å nevne dette som et utgangspunkt:

• Norsk Rikstoto skal forvalte en ansvarlig spillpolitikk.
• Det er et mål for Norsk Rikstoto å ha forutsigbare overføringer til formålet, hestesporten.
• I Norge har antall starter på travbanen de siste fem årene gått ned med ca 8.000.
• I en tøffere konkurransesituasjon trenger vi nye produkter og en bredere spillmeny.
• Norsk Rikstoto foretar løpende effektiviseringstiltak.

Hva skjuler seg bak kommentarene? Hva er feilinformasjon? Hva er «forutsigbare overføringer» til formålet når løpspremiene ligger, år etter år, på samme elendige nivå? Blir ikke formuleringene kun prat, og enda mer prat, når de uttrykte forhåpningene og de målbare resultatene uteblir, slik sportens aktører påpeker?

I Spillerforeningen er vi idealistiske entusiaster. Vi søker «en sunn hobby og en hyggelig forlystelse». Mange av oss har vært hesteeiere i en del år. Flere av oss har trappet ned, noe motvillig, da sporten opplever en selvpålagt stagnasjon og en selvskapt og usunn økonomi. Mailer og telefonsamtaler fra mange rundt om i landet bekrefter denne virkelighet. Inntrykkene fra mange om hva direktør Harald Dørum har gjort og gjør, er ganske enstemmige. Kritikken er tydelig: Manglende produktforståelse og utvikling av konkurransedyktige produkter, feilslått og kostbar markedsføring rettet mot flere kundesegmenter, en tung og lite kost/effektiv NR-organisasjon og et forsinkende ledd i samarbeidet for en skandinavisk modell sammen med ATG og DanToto. Sterkest er kritikken når det gjelder de stagnerte løpspremiene, ingen vekst og ingen indeksregulering over 10 år, som betyr årlige økonomiske tap for trenere, hesteeiere og oppdrettere.

Spillerforeningens viktigste råd ved inngangen til 2018:

• Gradvis implementering av Thalheimer-rapportens tilrådninger. Innen 5 år må, som et minimum, TBP for V5/ V65 økes fra 65 til 70 prosent, TBP økes for Vinner, Duo og DD fra henholdsvis 80 og 75 prosent til 85 prosent, TBP økes for V75 og V76 fra 60 prosent (V76 reelt lavere) til 65 prosent, og Trippel fra 70 til 75 prosent.
  Dette gir en brutto totalomsetning over 6-8 milliarder kroner innenfor denne 5 års periode, nær en dobling, og gi en vesentlig økning av nettobidraget til sporten. Nøyaktig effekt vil være avhengig av hvor raskt de enkelte endringer innføres.
• All reklame må være rettet inn mot A-segmentet av spillerne, dvs spillere med relevant kunnskap. I dag er den fordummende Dørum-reklamen rettet inn mot C-segmentet, dvs lottosegmentet. Dette segment vil øke sin omsetning automatisk når reklamen som rettes mot A-segmentet er på plass og gir forventet effekt. Økt TBP, som antydet, åpner for en reduksjon av reklamebudsjettet med 50 millioner kroner årlig, da spillproduktene i større grad vil selge seg selv.
• Eksperten-konseptet avvikles. Dette flytter i dag kun omsetning fra etablerte spillere og spillermiljøer, og demper engasjement og omsetning fra disse. Eksperten-konseptet skaper flere habilitetskonflikter, som demper interesse hos mange.
• Det må settes et tak på omsetning gjennom Norsk Rikstoto til utenlandske løp, kanskje kun 15 prosent av total omsetning. Etter hvert som løpspremiene blir satt opp, og antallet løpshester tar seg opp, da blir spill til norske løp mer attraktivt. Utenlandske spillere kan gjerne spille til norske løp.
• Dempe prosenten til kommisjonærene fra 7,5 prosent til 4 prosent. Dette bør skje gradvis etter hvert som Thalheimers tilrådninger implementeres. Kommisjonærene bør deles i et A-segment og et B-segment med naturlig forskjell i rammevilkår. Økt brutto omsetning pga konkurransedyktig TBP vil sikre økte inntekter til engasjerte kommisjonærer, A-segmentet, tross endret provisjon til 4 prosent.
• Norsk Rikstoto kan redusere lønn- og driftskostnadene for egen organisasjon med 25 prosent innenfor en 5 års periode, som en følge av tiltakene Spillerforeningen totalt legger frem.
• Gradvis øke løpspremiene i en 5 års periode med 10 prosent årlig. Avhengig av gjennomføring av TBP-tilpasningene og reduksjonen i driftskostnader, bør det være et mål at løpspremiene bli økt med 50-80 millioner kroner årlig.
  Sosial premieprofil avvikles, kun premiering av de fem første i mål.
  Ressurser og premiering rettes inn mot større og mellomstore trenere. Dette vil spisse kompetanse, sikre økt rekruttering og kvalitet i løpsbanen.
  Mange kvinnelige trenere er dyktige, ambisiøse og får frem gode individ. Spillerforeningen er positiv til selektive særtiltak som styrker vilkårene for unge, kvinnelige trenere. Dette er dessuten viktig for bred rekruttering.
• Norsk Rikstoto etablerer en «spillskole» i et samarbeid med flere ledd i DNT og NJ for å sikre reell kompetanse og bredere interesse for et kontrollert spill fra større kundegrupper. Tilbudet bør rettes inn mot viktige miljøer i bedrifter, hobbygrupper i samfunnet, organisasjoner og selvsagt sportens egne organisasjonsledd. Nøkkelen er kompetanse som stor eller liten investor i spill på hest, og alt innenfor de sosialpolitiske krav som myndighetene alltid setter til slik virksomhet.
• Ny Leangen bane etableres i tråd med vedtak. Drammen travbane nedlegges og eiendomsmassen selges. Kapitalinntektene må sikre vesentlige investeringer i sportens øvrige bygningsmasse.
  DNT og NR vurderer å gjøre enkelte travbaner til dag-baner og enkelte baner til kveldsbaner. Dette vil gi rasjonelle driftsløsninger for de aktive, og gi reduksjon i driftskostnadene for baneselskapene. Banemannskaper og dommerteam vil få enklere driftsrammer å forholde seg til.
  Spillerforeningen vil foreslå et prosjekt hvor Bergen travpark, Klosterskogen og Biri forsøkes som dag-baner (stevnestart kl 13.00), mens de øvrige baner blir kveldsbaner (stevnestart kl 18.00). Mange aktive vil kunne delta på to baner daglig. Alle baner skal ha V75-lørdager og løpsdager med storløp.
• Kundefasiliteter ved banene må oppgraderes, service- og mattilbud bedres. Det må gis bedre løsninger for gruppesamlinger for 10-20 gjester ved banene på løpsdager.
• Styret i Norsk Rikstoto forhandler frem en avskjed for direktør Harald Dørum. Jo raskere han er ute av ledelsen i spilleselskapet, jo bedre. Resultatene taler for seg, både hos monopolselskapet og blant sportens aktive. Vi antyder overfor direktør Dørum at han selv finner det riktig at han ikke søker etterlønn, da resultatene over 10 år rettferdiggjør ingen slik ordning.
  Vi kan kanskje antyde at hadde milliardbedriften Norsk Rikstoto vært børsnotert, som et mer seriøst forretningskonsept med strengere og mer tydelige rammevilkår, da ville direktøren vært avskjediget for flere år siden.
• Hestesporten vil være tjent med om selskapet Norsk Rikstoto blir fristilt fra vurderinger i Landbruksdepartementet. De tilrådninger som departementet har kommet med opp gjennom årene, tilsier at et mer uavhengig Norsk Rikstoto bør bli vurdert av politiske organer.
  Totalisatorloven er i dag til hinder for et nærmere organisatorisk samarbeid mellom NR, ATG og DanToto. Et mer selvstendig Norsk Rikstoto vil være riktig og nødvendig i en slik setting.

Harald Ruud & Johan C Løken.

Som en liten avrunding av denne redegjørelse, kan vi nevne en samtale som utspant seg på Øvrevoll sommeren 2006. Tidligere landbruksminister og betydelig oppdretter innen galoppsporten, Johan C Løken, spurte Harald Ruud i en av deres mange samtaler: Hvorfor søkte du ikke stillingen som direktør i Norsk Rikstoto? Du er kvalifisert. Jeg synes det er greit at Norsk Rikstoto ansetter den nest beste kandidaten, svarte Harald, og begge skjønte hva man mente med det.

I ettertid kan man tenke seg at mye ville vært annerledes hvis Harald Ruud hadde vært NR-direktør de siste 10 år. Da ville samarbeidet til spillguru Bjørn Håkonsen vært bedre, da ville all kontakt med kompetansemiljøer vært bedre, og da ville flere av de 12 punktene ovenfor vært løst på en langt bedre måte. Resultatene for selskapet og sportens aktører ville vært langt mer tilfredsstillende, opp mot det optimale.

Det heter at «Bare de som deltar i striden, kan vinne den». Sånn er det. Mye kunne vært annerledes. Så får vi se hvilke grep styret i Norsk Rikstoto tar de neste måneder i 2018. Styret kan bestemme om hestesportens organisasjon og Norsk Rikstoto skal bli et redskap som skaper flere konflikter og store økonomiske belastninger, eller bli en arena hvor mye ordner seg og utfordringene blir løst.