Denne utfordrende artikkel bør bli lest av alle i sentrale verv i norsk trav- og galoppsport, ledere i Lotteritilsynet, politikere sentralt, og journalister som vil mer enn å referere illusoriske festtaler og presentere spillefaglig overflatesynsing.

«Hest i Næring» har vært en viktig sak for trav- og galoppsporten gjennom snart 20 år. Hvert år tar hestesporten kontakt med myndighetene, og hvert år sier man nei i Stortinget, Finansdepartementet og Landbruksdepartementet. For noen måneder siden kom LMD med et meget tydelig motkrav: «Vi vil se strukturendringer i driften. Vi krever en kost/ effektivisering. Driftskostnadene til DNT og Norsk Rikstoto skal ned, og hvis dere ikke klarer denne tilpasning i løpet av overskuelig fremtid, da vil Norsk Rikstoto miste lisensen som et nasjonalt spilleselskap! Da kan dere glemme all proteksjonisme og totalisatorlovens overbeskyttende vinger for spillemonopolet!»


Av Harald Ruud, leder Spillerforeningen. (Del av yrkesbakgrunn: Oslo Børs, Stortinget, 16 år i et Fylkesting, mange politiske verv, leder av Moss Høyre, styreverv, investor i spill).

Stort tydeligere, fritt gjengitt, kan ikke et fagdepartement uttrykke seg. De er oppsiktsvekkende tydelige. Det norske Travselskap og Norsk Rikstoto har klare, uløste organisasjonsmessige utfordringer. Driftskostnadene for begge adressater har tatt fullstendig av de siste årene, uten at resultatene og økonomien hos de mange aktive har rettferdiggjort veksten i kostnader. Hestesporten ligger nede med brukket rygg økonomisk - til fortvilelse for mange ambisiøse trenere, oppdrettere, hesteeiere og entusiaster innen hestesporten. Alt på grunn av elendig innsats av særlig adm.direktør Harald Dørum, styreleder Rolf Sæther og styremedlem Johan Kvarme i Norsk Rikstoto, og usikkerhet eller uskikkethet over flere år i DNT-styret og hos DNT’s tidligere og nåværende generalsekretærer. Det innrømmes «at nye strategivalg må bli tatt». Men ingenting skjer. De skyver problemene under teppet. Lederne er, som tidligere DNT-leder Merete Johansen uttrykte det: «Gråhårede DNT-ledere er mest opptatt av å bli gjenvalgt». Viktige tiltak og faglig samfunnsmessig innsikt, som bygger på kvalifisert nasjonal og internasjonal spillefaglig kompetanse, og politisk realisme, blir lagt til side.

Norges fremste spillefaglige fagmiljø skal nedenfor gi dere en liste over konkrete og viktige momenter som har hatt og vil ha helt avgjørende betydning for norsk hestesport i årene som kommer. Dere kan fortsette som nå – da går det til helvete…! Dere kan følge våre råd, som vil skape sportslig interesse, kundevekst, økonomisk vekst og bredere politisk aksept.

Pkt 1: Politiske rammevilkår.
7.504 småbønder har gitt opp under den rødgrønne regjeringen etter 2005. Senterpartiet har hatt landbruksministeren. Statsbudsjettet for 2012 oppgir at Norge har 51.400 gårdsbruk, en halvering etter 1990. Gjennomsnittlig størrelse er nå 230 dekar, og hver bonde mottar i følge en økonomiprofessor i snitt 450.000 kroner fra oss skattebetalere pr år.

Utviklingen med færre bønder og større gårdsbruk fortsetter, uavhengig av hvem som deltar i regjering. Små bruk blir tilleggsjord på nabogårdene. Kanskje skal antallet gårdsbruk ned i 25.000 over et visst antall år. At vi i fremtiden får et landbruk som er mer kost/effektivt, og som bør produsere kvalitative matvarer rimeligere, er det ikke mange i Norge som er imot.

Dette må hestesporten forholde seg til. Derfor må «Hest i Næring» fremme tiltak for de profesjonelle innenfor hestesporten, de med 10-15 hester i trening, eller flere. De må særlig konsentrere innholdet i innspillene til dette. Når antallet amatører innen hestesporten, som har 1-3 hester, og som har en virksomhet på et småbruk på 30-200 dekar, og som i følge nasjonale føringer for næringen skal vekk fordi gårdsdriften er ekstremt kostbar, da skjønner vi at hestesporten har helt feil politisk strategi når de fremmer forslag om lettelser, økonomiske lettelser som særlig vil støtte «amatørene» som målgruppe. Finansdepartementet må si nei! Noe annet ville vært politisk oppsiktsvekkende, og LMD plikter å forholde seg til dette.

Pkt 2: Hvor mye bør hestesporten lytte til Norsk Travamatørforening?
I et demokrati med en grunnlovsfestet ytringsfrihet står det alle fritt å ytre seg om det meste. Det er et sunnhetstegn. Det gir både innspill av betydning, og innspill av mindre betydning, som er mer underholdningspreget. Men i prosessen frem til at en milliardbedrift, som hestesporten, skal treffe noen viktige strategivalg, må prosessen gradvis også bli preget av avgjørelser til både hestesportens og fellesskapets beste. Vedtakene må være innenfor nasjonale rammer for landbruksnæringen.

Per A. Enholm, leder i Norsk Travamatørforening og leder i Halden og Omegn Travselskap, er en sterk forkjemper for at mye av økonomien i hestesporten skal styres mot de mindre trenerne og hesteeierne, gjerne sportens «amatører». Det er hans agenda. Men når en sterk prioritering av «amatørene» i norsk hestesport bryter med pkt 1 ovenfor, som en viktig forutsetning for å få bredere aksept for «Hest i Næring», da må vi spørre: Når agendaen til Norsk Travamatørforening bryter med klare nasjonale føringer for landbruket, og klart hindrer aksept for bedre og nødvendige tiltak for «de profesjonelle», skal vi da fortsette å fremme hestesportens forslag basert på «amatørenes» premisser?

Selvsagt kan man fortsette med en slik tilnærming. Sportens ledere møter en statssekretær, en gruppesekretær i Senterpartiet, en Per Olaf Lundteigen, eller i beste fall et medlem av Stortingets næringskomite, men gir dette noen resultater? Selvsagt ikke. Aktører knyttet til Senterpartiet bestemmer intet, absolutt intet, i denne sammenheng! Lundteigen sa selv i et TGN-intervju at «ingen i travsporten har kunnet forklare ham hva de egentlig vil med hest i næring»…..!? Kan det være slik at talspersonene fra DNT og Norsk Rikstoto, som Harald Dørum, Rolf Sæther, Atle Larsen, Tove Paule, Rune Gustavsen, Tore Fyrand og tidligere styremedlemmer i DNT ikke blir tatt alvorlig? At deres budskap ikke når frem? At sentral myndighet tar imot dem av ren høflighet – det gjelder også landbruksministeren fra Senterpartiet – men at svarene er uforpliktende, og at «man skal se på saken». Deretter ender det hele, som TGN skrev i oktober 2012, at «statsbudsjettet nevner ingenting om hest og hestesport»?

Vår observasjon er svært nær sannheten. I 20 år har man bare pratet og pratet, på begge sider av bordet. Derfor skal jeg gi et par meget viktige råd:

1. «Hest i Næring» må konsentrere tiltakene mot «de profesjonelle» i hestesporten. Det kan være de med 10-15 hester i trening, eller flere. Med konkurransetilpassede rammer som næringsdrivende, noe sentral myndighet bør ha forståelse for, da kan de viktigste aktørene få akseptable økonomiske rammevilkår.
2. Når det gjelder herr Enholm og Norsk Travamatørforening, vil de forbli «amatører» – med de driftsvilkår de har i dag. Ønsker de en annen status, da må de selv engasjere seg, da må de selv investere og ha ambisjoner som en «profesjonell».
3. Overfor myndighetene kan status som «amatør» og «profesjonell» bli ivaretatt ved at Det norske Travselskap og Norsk Jockeyklub utsteder «et sertifikat som profesjonell», og som sikrer utøveren som sådan. De som har dette sertifikat, får de rettigheter hos myndighetene som man avtaler.

Pkt 3: Særinteressenes makt & Konsekvenser & Trav- og Galopp-Nytt.
Omstillingen i landbruksnæringen og reduksjonen av antallet «amatører» i hestenæringen fra mindre gårdsbruk, vil fortsette. Norsk Travamatørforening, Noregs Bonde- og Småbrukarlag og Senterpartiet vil ha meninger om dette. De får pusle med dette. Per Olaf Lundteigen får spillerom som politisk underholdningsartist.

Men viktigere er hvorledes styret og øvrig ledelse i DNT, som representanter for en bredt sammensatt organisasjon av travlag og noen tusen utøvere, vil opptre. Hvorledes vil redaksjonen i Trav- og Galopp-Nytt dekke omstillingene. I alle år har vi sett for mye av:

1. Politisk amatørskap hos DNT-styret og representantene fra Norsk Rikstoto.
2. Svake politiske analyser i TGN, åpenbart av frykt for å miste et større antall abonnenter blant hestesportens «amatører». Jevnlig presenterer de artikler og reportasjer som ivaretar interessene til Norsk Travamatørforbund, som igjen betyr at de demper muligheten for aksept for «Hest i Næring». TGN begrenser derfor hestesportens utvikling!

Selv om styreleder Rolf Sæther har erfaring i å gå opp trappene til Stortinget – han hadde i sin tid en lederfunksjon i Norges Rederiforbund, da de fremforhandlet en bedre skattemodell for skipsfarten – så behøver ikke det bety at oppgaven er enklere når han representerer hestesporten. Snarere er det slik at han møter «veggen», som nevnt. Når han dessuten har meget begrenset spillefaglig kompetanse, tross at han er styreleder i Norsk Rikstoto, da blir han en svak representant for hestenæringen.

Tilsvarende inntrykk har vi av tidligere generalsekretær Tore Fyrand. Han sto frem i flere år og varslet at det er «utsikter til løsning». Sannheten og virkeligheten var en ganske annen. Selv om han hadde korte bånd til Arbeiderpartiet - som samboer med Lise Christoffersen, stortingsrepresentant for AP fra Buskerud – så erfarte vi alle at slike bånd betyr ingenting. På et tidspunkt rundt 2003-2005 trodde aktører i DNT og Norsk Rikstoto at Tore Fyrand ville være en målrettet og god aktør med innflytelse i Stortinget. Dessverre, flere år ble nyttet til ingenting. «Hest i Næring» ble fullstendig parkert!

Trav- og Galopp-Nytt har en viktig rolle, som fagblad innen hestesporten. Redaktør Truls G. Pedersen og redaksjonen trekker opp perspektiver for hestesporten, de påvirker «grasrota» og dermed prosessen og fremdriften for «Hest i Næring». Når Norsk Travamatørforening klart begrenser hestesportens utvikling – sportslig og økonomisk – da blir det viktig hvilken agenda TGN-redaksjonen prioriterer. «Amatørene» må få gi uttrykk for egne meninger, men redaksjonen bør innse at de har en «oppdragende» rolle overfor hestesportens aktører. Det er ofte slik at «som man roper i skogen, får man svar».

Pkt 4: Lytt til kompetanse fra professor Richard Thalheimer, spillguru og redaktør Bjørn Håkonsen og Harald Ruud, investor i spill!
Når Landbruksdepartementet i 2011 og 2012 fremsetter klare driftskrav overfor Norsk Rikstoto og DNT, har det klar sammenheng med driftsresultatene til hestesportens viktigste organer. De siste årene har Rolf Sæther og Harald Dørum lagt frem følgende resultater:

  2005 2008 2011 Endring over 6 år
Omsetning 2.781 3.770 3.812 pluss 1.031 mill (37,1 %)
Markedsføring 73,0 99,4 142,8 pluss 69,8 mill (95,6 %)
Lønnskostnad 49,3 68,2 95,1 pluss 45,8 mill (92,9 %)
Antall ansatte 75 88 107 pluss 32 (42,6%)

    






Når vi justerer tallene for økt omsetning over nett (som betyr at Norsk Rikstoto sparer 7,5 % til kommisjonærene), innføring av en økning av tilbakebetalingsprosenten (TBP) fra 70 % til 75 % i oktober 2005, etter forslag fra oss i Spillerforeningen, og som har blant annet ga et nettobidrag til hestesporten allerede i året 2009 på 33,0 millioner (!), krysspriseffekt pga endret TBP, så har effekten av kostnadsveksten og økte ressurser hos Norsk Rikstoto hatt null betydning for utviklingen i Dørum-perioden over snart 6 år! Faktisk er det slik at Harald Dørum tærer på fondsmidler, som ble bygget opp under tidligere direktør Arne Herberg. Stort tydeligere kan man ikke få sagt at virksomheten er økonomisk usunn.

Professor Thalheimer la frem en meget grundig rapport overfor Norsk Rikstoto i 2001. Mer enn to år var nyttet til å innhente bakgrunnsmateriale over samfunnsutviklingen fra blant annet Statistisk Sentralbyrå. Den gang var vi i Spillerforeningen selvsagt også klar over det arbeid som verdens fremste ekspert hadde lagt frem i tidligere rapporter i Australia, Storbritannia og USA. I disse landene har professorens arbeid bidratt til fantastiske og viktige resultater for hestesporten. Viktige nasjoner som Japan, Hong Kong og andre asiatiske destinasjoner følger samme spillefaglige forståelse.

Nøkkelen er optimal tilbakebetalingsprosent, dvs de forutsetninger for spillet som gir en omsetning i de enkelte nasjoner som sikrer det mest optimale nettobidrag årlig til «formålet», dvs hestesporten. I Norge, som i de øvrige landene, har professor Thalheimer konkludert med en TBP på 83-84 %.

Rolf Sæther og Harald Dørum har ikke endret TBP for noe produkt over disse årene. De har fastholdt en gjennomsnittlig TBP på 67 %, som er verdens dårligste betingelser for spillet! Dette betyr at spilleren, uavhengig av om de er kompetansespillere eller lottospillere, «taper mest mulig raskest mulig». Usunne betingelser, forutsetninger som svekker tillit og interesse i bedre grupper av spillere. De blir illojale. Selv om Sæther/ Dørum søker å kompensere svake forutsetninger for spillet med sterk vekst i kostnadene, og en omfattende illusorisk og lottopreget TV-reklame, klarer de ikke å kompensere for en naturlig og automatisk reaksjon i spillermiljøene.

På www.spillerforeningen.no og i Spillernes Blad, som utgis av spilleguru Bjørn Håkonsen, finner man en rekke artikler og mye dokumentasjon over flere år over betydningen av optimal tilbakebetalingsprosent. Et eksempel: Hvis Norsk Rikstoto for 10 år siden hadde endret og gjeninnført (før 1988) en TBP fra 65 % til 70 % for det viktige V5-spillet, da ville hestesporten i perioden kunnet hente ut kr 1.000.000.000,- totalt nettobidrag, 100 millioner i snitt pr år!

Spillerforeningen har anbefalt en gradvis tilpasning for flere produkter. Det betyr:

1. Norsk Rikstoto ville blitt mer konkurransedyktig i et stadig mer internasjonalisert marked.
2. Norsk Rikstoto ville ikke behøvd å øke lønns- og markedsføringskostnadene de siste 5 år med 92,9 millioner, som ville sikret et tilsvarende beløp til «formålet».
3. Løpspremiene i hestesporten ville vært vesentlig høyere pr år enn 337 millioner, som var løpspremiene for 2011.

Vi kan konkludere at Sæther/ Dørum har bidratt til stagnasjon, og at et flertall av hestesportens aktører har en krevende økonomi. Mange har røde tall i sin virksomhet. Når Landbruksdepartementet har fremmet tydelige krav overfor spilleselskapet og næringen, er det fordi både LMD og Finansdepartementet ser sammenhengene av feilaktige prioriteringer som Norsk Rikstoto og DNT har valgt.

Pkt 5: La damene i hestesporten få styre og lede større deler av hestesporten.
Når man har fulgt artiklene, reportasjene, debattene i hestesporten over mange år, og når man gjennom et langt liv har fulgt den historiske utvikling world wide, får man lyst til å antyde: Gi mer makt til kvinnene! Det er knapt en krig som er startet av kvinner de siste 2.000 år! Bør stemmeretten for menn bli begrenset? Hvordan ville verden sett ut om menn ikke hadde hatt stemmerett?

Tenk hvorledes en generalforsamling i DNT ville vært, hvis et flertall av delegatene var kvinner. Tenk hva en slik forsamling med mange menn gjør og har gjort – ingenting – bare prat. Man vedtar «Plan for 4 nye år», en såkalt ansvarlighetsplattform for norsk hestesport, mens innholdet er mindre forpliktende enn hva de sovjetiske dumaene produserte på 1960-tallet.

Vi skjønner at en innfallsvinkel med begrensning i stemmeretten, er høyst teoretisk. Men samtidig må alle i hestesporten erkjenne at vi finner en lang rekke meget dyktige kvinner med begrenset innflytelse, og en enda større andel menn, gjerne gråhårede menn, som er opptatt av å få bilde seg selv i styrerommene, gamle menn som år etter år skaper tilbakegang og elendige resultater. Når resultatene for norsk hestesport er svake – begrensninger i spill, reduksjon i antallet som besøker banene, svak og en usunn økonomi, svak bredde sportslig i eliteløp, få individ som hevder seg i Europa og som ville vært viktige for å profilere sporten, svake og oversiktlige V75-løp i 40 % av alle omgangene – som gir ekstremt lave og uinteressante gevinstbeløp, man taper i konkurransen med andre kulturtilbud og annen idrett i samfunnet, man bruker mye tid og ressurser på prosjekter ved banene med sikte på urealistiske salg og nybygg (Leangen, Forus m.fl), høye kostnader, lite/kosteffektiv drift – da bør man søke å få en ledelse innen hestesporten som er bedre egnet.

Spillerforeningen og jeg selv kan sette opp en ganske lang liste med navnene på gråhårede menn som er dårlig egnet for de viktige posisjoner de har innen sporten, og ikke minst i ledelsen av Norsk Rikstoto. Vi skal la listen ligge. Men la oss antyde at kvinner som Merete Johansen, Tove Paule, Berit Tveter Alm, Reidun Bøhn – og mange av deres like, innenfor hestesporten, og gjerne i næringslivet for øvrig – burde få tilbud om enda viktigere roller i norsk hestesport.

Pkt 6: Styreleder Atle Larsen, DNT, du har en solid ryddejobb å gjøre!
Atle Larsen er en dyktig leder fra Hydro-konseptet ved Raufoss og norsk næringsliv. Han er styreleder i Det norske Travselskap. Vi vil gi disse rådene for hans agenda for de neste 2-3 år:

1. Les rapporten til professor Richard Thalheimer fra 2001. Du finner den i en skuff hos direktør Harald Dørum.
2. Bidra til en utskifting av styre og ledelse i Norsk Rikstoto. Det må settes krav til større spillefaglige innsikt og forståelse, nasjonalt og internasjonalt.
3. Bidra til en optimalisering av TBP, samtidig som dere må redusere kostnadene hos Norsk Rikstoto i tråd med dette fremlegg.
4. Hestesporten må bli avdemokratisert. Innflytelsen til Norsk Travamatørforening må bli begrenset! Det må bli enklere å få frem viktige og nødvendige tilpasninger, omorganisering med sikte på kost/effektivisering og beslutninger som støtter opp under en bærekraftig og markedstilpasset organisering.
5. Vi vil antyde at hestesportens organisasjoner bør åpne for og bli dyktigere til å lytte til innspill fra både Travtrenerforeningen, trenere i galoppsporten og Spillerforeningen. Det er dyktige personer i disse miljøer som bør bli nyttet i verv innen hestesporten.

Ledere skal motivere, inspirere, oppfordre til nytenkning og vise omtanke. En milliardbedrift i endring, og som har behov for enda mer endring og omstilling, trenger ledere som får sine aktører til å akseptere og strekke seg mot nye og kanskje ukjente visjoner og mål. Ledelse og lederens suksess bør alltid settes opp mot det «store bildet» i bedriften.

Norsk hestesport – både Det norske Travselskap og Norsk Jockeyklub - trenger en tydelig og mer krevende ledelse. Ledere må stå frem og gi klare politiske anbefalinger, som har aksept i et bredt politisk miljø nasjonalt. Ledere må stå frem med klare forslag til omorganisering og kost/effektivisering i baneselskaper og egen organisasjon. Hestesporten må moderniseres og gjøres mer interessant for «folk flest». Hestesporten er i altfor stor grad avpasset hva sportens «amatører» har å tilby. Hestesporten må skjønne at arbeidshesten i landbruket har blitt en hobbyhest/ en løpshest, som skal være attraktiv for brede og nye kundegrupper. Arbeidshesten er borte! Klarer man ikke denne tilpasning, da kan man ikke forvente interesse fra familier og mange tusen potensielle i konkurransen med idretts- og kulturtilbud. Da kan man heller ikke forvente tilgang av investorer som ønsker å eie løpshest, når økonomien i sporten er mer enn krevende, og kvaliteten i hva man presenterer i løpsbanen ikke egner seg i konkurransen nedenfor Svinesund. Det er bare en liten gruppe entusiaster som vil delta i sporten slik den fremstår i dag, med de vilkårene vi har i dag. Hvor lenge tror man at man kan rekruttere spillere og hesteeiere på et slikt grunnlag?

I Italia sliter hestesporten. Baner blir lagt ned. Hestesporten fordunster. I USA ble baner, som Meadowlands, privatisert og kjøpt opp av milliardæren Jeff Gural da landbrukets egne ikke møtte forståelse hos den republikanske guvenøren i New Jersey om økte overføringer (som en dialog tilsvarende erfaringene fra «Hest i Næring» i Norge). Den ansvarlige guvenøren måtte prioritere «skole, helse og infrastruktur». Mr Gural har selvsagt studert professor Thalheimers arbeider og konklusjoner, han innførte straks en optimal tilbakebetalingsprosent ved banen, og snuoperasjonen er i ferd med å betale seg etter bare 2-3 år. Selvsagt.

Skal vi snart begynne å gjøre det som er tvingende nødvendig, styreleder Atle Larsen?

Asker, 07. november 2012
Harald Ruud
Kompetansespiller og investor i spill.