V64 på Bjerke er helt dødfødt – det er bare Norsk Rikstoto som ikke skjønner det. Hvilke krav skal settes til en dopingprøve for at kontrollen skal oppfattes som tillitsfull? Forsvinner Drammen travbane? Forsvinner de viktige oppdretterne Kvåle og Høibye, og hva skjer med hesteeier Eirik Djuve? Gir han seg også? Sverige må redusere med 110 millioner. Når skal Norsk Rikstoto fjerne kostnader for 70-100 millioner, som ikke skaper noe som helst? Hvor lenge skal vi beholde monopolet og totalisatorloven? Dette er noen temaer som årsmøtet i Spillerforeningen vil drøfte i august.

Hvorfor er markeringsoversikten fjernet fra RD-skjermen? spør spillerne.

«Mange kunder benytter nettopp markeringsoversikten i sitt spill med tanke på utregning av innbyrdes forhold mellom hestene, føring av statistikk, overføring til egne Excel-filer etc. Spesielt viktig er markeringsoversikten for kompetanse- og systemspillere. Jeg ber Rikstoto om å revidere endringene slik at markeringsoversikten kommer tilbake», skriver en dyktig systematiker til etoto-avdelingen hos Rikstoto.

Det er forunderlig. Vi opplever hele tiden at kompetansespillere og hva det kvalifiserte miljø mener om rammevilkårene for spillet, blir satt til side. Spillerforeningen har fulgt opp saken i en mail til Harald Dørum. Vi skriver blant annet: «Dere glemmer altfor ofte at spillerne som gruppe består av mye mer og noe mye viktigere enn et «tips-fiksert» lottosegment, en gruppe som for det meste er noen notoriske tapere….».

Vi får lyst til å spekulere litt. Premienivået for V5/ V65/ V75-spillene er i snitt lavt, og blir svakere år for år. Da kan det ha interesse for spillselskapet å begrense informasjonene, og spesielt informasjonene til det kundesegment som ofte henter ut gode gevinster. Kan det være slik, Harald Dørum, at markeringsoversikten er tatt bort for å gjøre det vanskeligere for kompetansespillerne, og da i et sprelsk forsøk av Rikstoto for å heve snittgevinstene….??

Når vi sammenligner informasjonene som gis til sportens kunder i Storbritannia, Hong Kong og Australia – ja, nesten «all over» hos nettselskapene – i disse landene skjønner spilleselskapene at rikelig med god informasjon er vesentlig, både for etablerte spillere, og for å rekruttere nye spillere. Men Norsk Rikstoto er ikke opptatt av dette…..! Harald Dørum har tråkket på enda ei synkemine…..!

Få V64 vekk fra Bjerke !

Straks vi registrerte at Rikstoto skulle legge ut et V64-spill til Bjerke på onsdager, sa mange av oss: Et håpløst prosjekt! Dette er enda ei ny synkemine fra Harald Dørum! Den første måneden har omsetningen i V64 vært:

• 29.05: Kr 4.422.138,-
• 05.06: Kr 4.988.076,-
• 12.06: Kr 4.585.391,-
• 19.06: Kr 5.516.984,-

Det er ikke grunnlag, hverken innenfor materiellet som gjester løpsbanen, eller i Bjerke-omsetningen, for et V64 spill med 3 premiegrupper. Skulle man gjort det, da måtte eventuelt TBP for V64 vært hevet til 70 eller 75 prosent. Umiddelbart i mai kunne flere av oss fortelle hverandre at nå kommer en periode med jackpot-omganger på Bjerke! Slik gikk det. Den første måneden har det vært 2 onsdager uten utbetaling for 5 og 4 rett. Selv om noen spillere vil øke eget spill noe i omganger, da det ligger et ekstrabeløp i 6’er-potten, som jackpot-beløp, eller som en omgang med høyere TBP for å nevne en interessant sammenligning, vil et V64-konsept være mer provoserende enn rekrutterende for spillet. Tenk også på alle «lotto-spillere» som svir av en 100-lapp, og som ikke får utbetalt noe for sine 5 og 4 rett. Dette må være den enkleste måten å rekruttere slike spillere til omsetning hos Norsk Tipping på Hamar.

Spillerforeningens årsmøte og gardenparty 2013.

Fredag 23. august blir det årsmøte og gardenparty hjemme hos Inna og Harald Ruud i Thomas Jensens vei 35 i Asker (like ved Hvalstrand bad). Betal årskontingenten på kun kr 300,-, og kom! Du finner informasjon om årskontingenten under «Bli medlem» her på vår nettside. Øvrig program denne uken i august:

• Torsdag 22.08: Øvrevoll
• Fredag 23.08: Årsmøte, og fellesspill i V65 til Jarlsberg.
• Lørdag 24.08: Fellesspill i V75, og vi besøker Drammen travbane.
• Søndag 25.08: Derby på Øvrevoll med V64 og skandinavisk spill.

Hvilke krav skal vi sette til en dopingprøve?

TGN-redaktør Truls G Pedersen skriver på lederplass 13. juni: «Det foreligger ingen positive dopingprøver, til tross for at Petersen-hestene er testet på alle mulige måter». Dette er, etter vår mening, en svært uheldig kommentar, en påstand som er mer egnet til å villede enn til å være oppklarende.

Et enkelt eksempel: Tar du en urinprøve av en hest, og sender denne til et laboratorie i Sverige, som er det vanlige for de norske kontrollørene, da har treneren og veterinæren svært gode muligheter til å lure kontrollørene fra Mattilsynet, Antidopingutvalget og alle andre trill rundt. For å styrke prøvene i kvalitet, vil vi kort nevne:

• Kontrollørene må ta blod- og eller hårprøver.
• Prøvene må sendes de laboratorier i verden som er lengst fremme i sitt analysearbeid. Når det eksempelvis gjelder det ulovlige medikamentet dermorfin, må man pr 2013 nytte 4 laboratorier ved universiteter i USA, og Oklahoma University synes å være det best kvalifiserte. Andre laboratorier, som Newmarket i England, vil selvsagt lære av fagmiljøene i USA etter hvert, men der er vi ikke enda.

Dermorfin er et meget benyttet prestasjonsfremmende middel. I USA han man i 2012/2013 fått dommer i rettsapparatet, trenere er blitt fratatt lisensen, og hesteeiere har måttet betale tilbake gevinstbeløp som de urettmessig har mottatt. Dermorfin er 40 ganger sterkere enn morfin. Dermorfin har dessuten den effekt at ved feildosering kan hesten lett miste livet. Trenere og veterinærer som brukere av middelet, kan derfor få ekstra mistanker rettet mot seg når de har et større antall dødsfall på stallen enn hva som er statistisk vanlig i trav- og galoppsporten. Dermorfin kommer fra Venezuela. Veterinærer som har tjenestegjort i dette landet, som har hatt mye kontakt med Venezuela, og som har vært ansvarlige for løpshester i Skandinavia som har «unormale» prestasjoner, blir da helt naturlig mistenkeliggjort.

Å påstå, Truls G Pedersen, at «Petersen-hestene er testet på alle måter», er noe tøv. Du bør, som redaktør i fagbladet, ta tak i disse temaer på en mer seriøs og tillitsvekkende måte. TGN bør bidra til å legge USA-standarder til grunn for kontrollarbeidet i Norge. Ikke minst Øvrevoll-miljøet ville være tjent med dette.

V75 forsvinner fra Drammen og Klosterskogen i 2014?

Ved 800-metersbanene får vi flere galopper i løpene. For kaldblods er det registrert 41,2 % galopper ved Drammen og 39,2 % ved Klosterskogen. For varmblods er tallene henholdsvis 28,1 % og 26,5 %. Bergen Travpark er banen med færrest galopper, 33,3 % for kaldblods og 19,4 % for varmblods.

V75-løpene på Drammen 22. juni, da galoppene florerte, var en god søknad for at banen bør bli lagt ned – til beste for trenere, hesteeiere og spillere!

Hestematerieller i Østlands-området, driftskostnadene ved for mange baner, og at et par baner er 800 meter, gjør at det brenner et rødt lys for en eller to baner. Det har vært et tema i flere år at Drammen Travbane bør bli lagt ned. Skjer det, kan man frigjøre tomten for salg. Det er en interessant tanke at Buskerud søker ny tomt for nytt sentralsykehus. Da bør tomten til travbanen være et meget godt alternativ, i og med at den er gunstig plassert ved riksveien. At helsemyndighetene kan bli en kjøper av tomten, bør sikre et anstendig millionbeløp – som igjen kan reinvesteres i anlegg og publikumsfasiliteter landet rundt.

Når det gjelder Klosterskogen, er Spillerforeningen mer i tvil. Klosterskogen og ledelsen ved banen gjør en god jobb, påsketravet fungerer godt som en magnet for trav-entusiaster, og det vil være riktig å avvente en beslutning om nedleggelse for denne banen. Kanskje er det uaktuelt.

Oppdretterne Kvåle og Høibye gir seg. Dette er dramatisk!

«Salg av åringer har gått med dundrende underskudd i 10 år på rad», sier Børre Høibye. «Jeg må ha 200.000 pr stykk for å gå i null i Sverige. Det er jeg langt unna å få, og da er det bare å si stopp….. Det er vel bare Frankrike som klarer å holde hodet noenlunde over vann», sier den dyktige hestekaren.

Samtidig er Lauvåsen avlsstasjon og 180 mål til Amund Kvåle i Trøndelag lagt ut for salg. I 2011 ble 250 hopper bedekt på gården i Fannrem, og 225 hopper i 2012. Hittil i 2013 er 140 hopper bedekt. Skulle senteret bli avviklet, vil det være en tragedie for hestesporten.

«10 år med underskudd» skulle være et meget tydelig signal overfor DNT og Norsk Rikstoto. At monopolselskapet i Hestesportens Hus er økonomisk hovedansvarlig for at trav- og galoppsporten har en usunn økonomi med røde tall, synes ikke å føre til de nødvendige endringer – hverken i sammensetning av styre og ledelse, eller for å få frem en sunnere og mer optimal produkttilpasning – ikke mist til beste for hestesporten selv. (Les Thalheimer og en gradvis tilpasning av TBP-vilkårene).

Norges største hesteeier, Eirik Djuve: «Begeret er fullt. Jeg vurderer salg av 50 hester».

Eirik Djuve reagerer sterkt på disposisjoner fra sportssjef Jan Hedren (DNT), og at han nå har invitert flere utenlandske hester til en norsk gulldivisjonsfinale på Forus 29.06. «Utenlandske hester må kvalifisere seg gjennom løp i Norge, akkurat som de norske hestene», sier Djuve. «Vi ønsker å gjøre finaleløpet til noe mer enn et gulldivisjonsløp», svarer Hedren. Dermed slipper flere utenlandske topphester inn i det pengestinne, norske løpet. Det gjelder hester som Having Said That og Classic Grand Cru fra Danmark og Noreas Bean fra Sverige.

Problemet som er DNT-skapt, skyldes feilen fra sportssjef Hedren ved at forutsetningene for kvalifiseringsløpene og finaleløpet er endret underveis. Derfor reagerer norske hesteeiere. Man skjønner jo at de reagerer på at større premiebeløp skal eller kan forsvinne ut av landet, når de norske har nyttet tid og kostnader i tidligere løp i Norge for å kvalifisere seg.

Reduksjon med 110 millioner i Sverige…….

Travronden på lederplass: «Svensk travsport er under hård press på alla fronter. Omsettningen faller, besparingar tvingas frem, ock nesta år minskar medeln til de aktive med mer enn 100 miljoner kronor. Inte heller blir det mycket bettre av statens njugga instellning til landets travsport. Den stora frågan er om staten kommer at sleppa til några ekonomiske lettnader i de samtal som nu førs med travet og galoppen?».

Utfordringene for ATG i Sverige, akkurat som for Norsk Rikstoto i Norge, er at begge organisasjoner har en ledelse som ikke er resultatorientert, som ikke vet hvorledes de skal skape bedre omsetning og økt interesse for hestesport – tross at de har monopol, og egentlig har alle muligheter til å lykkes i deres skjermede og proteksjonistiske tilværelse. Men nei, når man ikke lytter til kompetanse – hverken professor Thalheimer eller aktive i Spillerforeningen – da går utviklingen i skandinavisk hestesport som den gjør.

I Sverige ser vi nå at travsporten foretar reduksjoner i løpspremiene. Det er det samme som å grave sin egen grav. Galoppsporten forsøker å være noe mer kreative. På kort sikt skal denne del av hestesporten spare inn 2 millioner i driftsbudsjettene. «Vi kan også spare noe innenfor reservekapitalen», sier Torbjørn Westø i galoppsporten. Men de fleste skjønner at slike besparelser gir ingen varige og tilfredsstillende løsninger.

Da går de bare en vei – også i Sverige – dessverre…….