Travsportens kvinner vil ha makt! Bra, sier Spillerforeningen.
onsdag 01. april 2009 20:35
Nestoren Asbjørn Longvik har dratt på seg travkvinnenes vrede i TGN nr 23 når han uttrykte ”redsel for at middelaldrende menn skal bli kastet ut” av travets styre og stell til fordel for ”kvinner som kjenner noen som har en hest”. Spillerforeningen er enig med damene: Flere dyktige kvinner burde komme inn i sentrale posisjoner i DNT og hestesportens organer til fordel for en del gråhårede menn som har hatt vervene i altfor mange år!

Av Harald Ruud

Hestesporten trenger fornyelse, og kvinnene i sporten kan meget vel representere denne fornyelse. ”Styret kan få en vitalisering”, skriver en rekke kvinner i TGN-innlegget. Brevet er undertegnet av blant annet kjente profiler som Line Gundersen, Liv Haslie, Julie Ann Gjerstad, Karoline Krogh Hanssen, Gro Anita Nordby, Liv Pedersen, Aagot Stordahl, Ulrika Stenman, Tone Turnbull og Tone Wirkola. Kvinner som har gjort seg sterkt gjeldende som oppdrettere, travtrenere, kusker og ryttere innen sporten i en årrekke.

Norsk hestesport står foran store krav og utfordringer. Det krever vilje til innsikt, vilje til forståelse for omstilling, vilje til å fatte noen vedtak av større strukturell betydning. Mange av mennene i ledende posisjoner i sporten har ikke evnet å ta tak. Derfor står mye ugjort, mange muligheter er ikke fulgt opp, utfordringene står i kø. Håndterer man disse utfordringene rett, kan sportslig kvalitet og bredde i løpsbanen og hestesportens totaløkonomi komme vesentlig bedre ut. Flere fullblods og varmblods på europeisk nivå, og økte inntekter med 500 millioner kroner årlig fra flere spilleselskaper innenfor en nasjonal lisensordning, er fullt mulig. Dette kan bli virkelighet om 3-4 år. Det krever åpenhet, forståelse, og organisasjonsmessig evne til å få vedtakene frem slik at organisasjonen kan ta tak i det som betyr noe for fremtiden.

Mange kvinner har utmerket seg i flere år. I Spillerforeningen mener vi at kvinnene bør tiltre flere viktige verv, gjerne lederoppgaver innen sporten. Tenk om vi kunne få en ny og dynamisk generalsekretær i DNT, en kvinne! En velkvalifisert kvinne med bakgrunn fra Krigsskolen, oppvekst på landet, godt kjent med hestesportens utfordringer, politisk og juridisk skolert med nødvendig innsikt i premissene fra EU, myndig, strukturert i sitt arbeid, slik at hestesporten kunne få en prosess opp mot Storting og departementer som bærer preg av fremdrift for å få en aktiv og tidsriktig næringspolitikk, og ikke en ørkesløs og tidssløsende stagnasjon i komite etter komite, slik vi kjenner prosessen med byråkratiet over 7-8 år fra Fyrand-, Herberg- og Dørum-tiden.

”Hva er vitsen for oss å holde på dersom våre behov ikke får gehør i hestesporten, dersom vi ikke får noen styrerepresentanter”, spør kvinnene i TGN-innlegget. ”Mange av oss har solid utdannelse og yrkesstolthet selv om vi har travhest som hobby”. ”Mange av oss har lang erfaring som profesjonelle i hestebransjen”, sier kvinnene.

Slipp kvinnene frem, sier vi i Spillerforeningen. La dem få verv. La dem på innflytelse. La dem få ta tak i de utfordringer som hestesporten står overfor.

Spillerforeningen får avslutningsvis lyst til å spørre: Hestesporten bruker millionressurser på rekruttering. Man forsøker å få frem nye aktører som kan ta tak i de fleste verv og oppgaver i hestesporten. Hvis man mener noe med denne satsning, da må man også la dyktige kvinner få utfolde seg som toppledere innen norsk hestesport.
Når det så gjelder de gamle gråhårede menn, som har innhatt styreverv i all verdens posisjoner i alle år, er vårt råd: Gi dem et æresmedlemsskap. Gi dem en plakat eller en medalje som de kan henge på veggen hjemme. Gi dem noen utredningsoppgaver. Gi dem et hvitt telt på Derby-dagen, der de kan sole seg i glansen fra varaordførere og lokale selebriteter.

Men vi frykter at vi aldri kommer dit. Det blir vel som John Wayne sa i en av sine kjente filmer: ”Her verdsetter vi kvinnene nesten like høyt som en hest”. Spørsmålet er om det er slik innen DNT i 2009? Å dømme etter flere innlegg i TGN den siste tiden fra de gråhårede menn, synes det som om verden har stått stille i 100 år.