50/50-regelen er en historisk etterlevning fra tiden da kaldblodshesten var en brukshest og ikke bare en hobbyhest. Denne regelen må bli opphevet. Tidligere og frem til i dag har DNT ønsket å regulere tilbudet av løp slik at antallet kaldblods- og varmblodsløp blir tilnærmet likt på travbanene. I dag er fordelingen ca 47 % kaldblods og 53 % varmblods.
Tidligere var det ikke kundens (spillernes) interesser som var bestemmende. Det var landbruksnæringens og hesteeiernes interesser med egne brukshester som la premissene.
Men verden har endret seg. I dag bestemmes hesteeiernes økonomi av 1) omsetning og overføringene i løpspremier, oppdretterpremier og transporttilskudd fra Norsk Rikstoto, 2) andre, begrensede inntekter fra rehabilitering, tilbud til ungdom og turister m.v., og 3) for hvert år, (politisk styrt), gradvis redusert mulighet til fradrag i skatt over gårdens/ hesteeierens driftsregnskap. Pkt 3 er iht til ambisjonene hos et stort politisk flertall på Stortinget, og i tråd med langsiktige effektiviseringskrav overfor landbruksnæringen og norsk matproduksjon.
Særkostnader ved kaldblodshesten.
Fullblodshester (Øvrevoll) og varmblodshester (trav) i norsk eie og trening har et spennende sportslig og økonomisk potensial i land som Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Irland, Italia, Sverige og Danmark. Løpstilbudet til elitehester er godt gjennom hele året i Europa, Dubai og USA.
Vi kjenner hester som Alpino Chileno, Damachida fra galoppsporten og Steinlager, Rex Rodney, Gentle Star, Thai Tanic og Sugercane Volo fra travsporten. Det er disse flotte individer som gjør merkevarebygging mulig i brede kundegrupper i Norge og Europa. Disse hestene har kultstatus.
Fullblodshester og varmblodshester vil, med større bredde og høyere kvalitet på elitenivå, kunne hente betydelige millionbeløp utenfor Norge. Det gjelder fra deltakelse i løp, samt ved salg til utenlandske interesser. Tapet i løpsinntekter, sammenholdt med hva kaldblodshesten bringer inn, vil nøkternt utgjøre 10-20 millioner pr år. Kanskje mer.
Kaldblodshesten henter ingen eller svært beskjedne inntekter fra utlandet, bortsett fra noen kaldblodsløp i Sverige og visse enkeltsalg til nabolandet.
Kaldblodshesten oppleves som triviell, til dels kjedelig, av store grupper av spillere. Høyst ordinære kaldsblodsløp, gjerne i lavt grunnlag, representerer en solid festbrems i kundens opplevelse. Mange spillere spør seg: Hvorfor skal jeg bruke tid og følge høyst trivielle kaldblodsløp som banespiller og gjennom Rikstoto Direkte, eller bli medeier i et andelslag med ambisjon å eie kaldblodshest? Med de kulturtilbud hestesporten er i konkurranse med i samfunnet, skal man ha et stort hjerte for norsk hestesport, hvis man velger å bruke et større antall dager/kvelder gjennom året på kjedelige kaldblodsløp i 1,32-fart. Enda mindre å nytte noen tusen årlig som medeier i slike hester.
At DNT nytter 6-7 millioner ekstra til mønstringsløp for kaldblods hver høst, for å styrke oppdrettet av kaldblods, gjør komedien fullkommen. Dette kan da ikke fortsette?
Merkevarebygging.
Ved å fjerne 50/50-regelen vil vi få en naturlig markedstilpasset utvikling hvor antallet kaldblodshester blir redusert, forhåpentlig med 400 til 700 individer etter noe tid. Det vil frigjøre kapital for investeringer i fullblods og varmblods, gi et bredere spillemessig og mer interessante løpstilbud av spennende kvalitet, som igjen gir økt omsetning og interesse. Tenk om vi kunne få 100 stk flere fullblodshester innen norsk galoppsport, og 500 stk flere varmblodshester? Hvor mange ekstra elitehester ville dette gi for konkurransene i Europa og Dubai?
Vi kan tenke oss en parallell til fotballtipping. Hvis en 12 kampers tippekupong hver uke besto av kamper med lag som Geithus, Innlandet og Råde, ville Norsk Tipping etter kort tid registrere lavere omsetning. Dramatisk nedgang. Spillerne ville ikke få lag de kunne identifisere seg med. Men Norsk Rikstoto presenterer slike objekter til V5-, V65- og V75-kupongene hver uke (!?) med kaldblodshester som Nille, Snærtkvikk, Bru Elden, Saje Vilja, Frk Vilde og Kvikne John. Da må tapte markedsandeler i spillemarkedet og tapt omsetning bli resultatet…….
Merkevarebygging er viktig, forutsatt at man har en ”merkevare” å selge. I dag har man ikke det. Årsaken er gitt. Kaldblodshesten gjør at norsk hestesport går inn i 2006 og fremtiden med drivankeret ute.
Viktigere rolle for Norsk Rikstoto.
Høyere sportslige krav i løpstilbudet og større krav til NR-produktene i et mer krevende nasjonalt og internasjonalt spillemarked, betyr at norsk hestesport i fremtiden i større grad vil få rammevilkårene bestemt av sportens kunder, dvs spillerne. De blir viktige partnere i hestesportens totalkonsept.
Antallet kaldblodsløp, detaljer ved løpsutskrivning og lite markedstilpasset tilbakebetalingsprosent (66 % i snitt, mot 82 % som optimalt nivå) for NR-produktene, er de viktigste enkeltfaktorer som de siste årene har påvirket resultatene hos Norsk Rikstoto negativt. Med 47 % kaldblodsløp på travbanene, og halvparten i lavt grunnlag med negativ innvirkning på store kundegrupper, blir kostnaden pr år betydelig. Ganske sikkert et brutto omsetningstap på 10-15 % eller mellom 200-500 millioner pr år. (ganger 34 % gir 65-170 mkr netto). NR`s totalomsetning i 2005 var 2,8 milliarder.
En byrde for hesteeierne.
Tapt årsomsetning hos Norsk Rikstoto, lavere deltakelse i storløp i Europa og Dubai, færre elitehester som blir solgt til utlandet, og mer krevende markedsføring med lite antall av sportlige profiler, uten mulighet til merkevarebygging, gir en totalkostnad årlig for hesteeierne innen galoppsporten og travsporten som er betydelig. Kostnaden ved norsk kaldblodshest kan fort representere et netto tap for hesteeierne på 100 millioner kroner pr år, dvs 30-40 % av hva hestesporten får tilført fra NR årlig.
Hesteeiere tilsluttet Norsk Jockeyklub og Det Norske Travselskap bør nå, på lik linje med Spillerforeningen, kreve at 50/50-regelen blir opphevet. Da vil hestesporten få større glede av og lettere kunne utnytte sitt store potensial. Flere travtrenere er enige i at 50/50-regelen må bli fjernet.
Samtidig bør man fjerne et kostnadskrevende kåringsystem, og erstatte det med en varedeklarasjon for hingster. Forslag om dette har vært oppe til behandling på generalforsamlingene i DNT, men alltid blitt nedstemt. En liberalisert hestenæring vil imidlertid gi større frihet til den enkelte hesteeier ved de prioriteringer og investeringer han foretar. Det betyr trygghet og økonomiske muligheter, til erstatning for de selvpålagte problemer man i dag har lagt på seg selv.