Jeg og flere med meg mener at hestesportens organer bør ta en ”time out”. Sporten trenger åpenbart færre ”autoriteter” og mer autoritet! Samtidig synes kundenes krav og interesser å være uteglemt. For en milliardbedrift gir det negative økonomiske utslag.
 
Fravær av lederskap har lenge vært en belastning og representert en stor ekstrakostnad i hestesporten. I diskusjonene i fagbladene, som går over måneder og år, får vi brettet ut alt om avlsplaner, hingsters sæd herfra og derfra, organisering fra ”høy og lav” med og uten et kostbart og lite virkningsfullt profilprosjekt, salg av baneanlegg, som Øvrevoll, sammenslåing av baneanlegg, som i beste fall er bortkastet tidtrøyte, som ved salg og forslag og sammenslåing av Øvrevoll og Bjerke, synspunkter på AS-tilpasning for NR og driftsselskapene, om intern ”konkurranse” mellom den og den driftsenhet, diskusjoner om at den eller den enhet skaper ”mest tilbake til formålet”, som er hesteholdet, avl og opptrening av hest. Innspillene synes å være skapt av en selvpålagt, vanskelig og trang økonomi, og at lederne trår vannet uten all verdens fremdrift på områder som virkelig betyr noe.


La meg anbefale følgende:

1. Etabler Norsk Rikstoto som et AS.

På kort sikt kan eierinteressene fordeles innen sporten. På lengre sikt, når profesjonelt lederskap og eierskap får bredere aksept i organisasjonen, bør Norsk Rikstoto AS søke å bli et børsnotert selskap, et allemannseie. Det gir mange fordeler.
Et AS med ordinær selskapsbeskatning, og med selvstendig ansvar for sportens økonomi, der man selv får bestemme rammevilkårene for de enkelte spilleprodukter, vil lett få prinsipiell tilslutning i Høyre, KrF, Ap og miljøer i departement og Storting. Et selskap som skal delta i konkurransen med utenlandske spilloperatører, kan ikke være gjennomregulert av et departement. Slik politisk tenkning er forhistorisk!

2. Driftsselskapene (banene) bør være underlagt Norsk Rikstoto AS.

Det vil være administrativt ryddig og ressursbesparende. Innlegg som antyder at man vil gjøre mindre lokalt, hvis man ikke får bestemme selv i eget lokalt AS, bekrefter manglende helhetlig tenkning og motivering hos personene som opptrer med slike argumenter. Han man ikke evnen å innordne seg felles strategier og oppgaver, og delta for å skape langt bedre økonomiske totalresultater enn hva man har klart å få frem de siste 10-15 år, bør man overlate vervene til andre.

3. Fjern kåringssystemet. Bruk en ”varedeklarasjon” på hingster.

Avslplaner, kåring av hingster, kåringsnemnder, regelverk, møter og diskusjoner. Alt belaster hestesporten administrativt med et betydelig millionbeløp årlig. Helt bortkastet!
Utstyr hingstene med en ”varedeklarasjon” om hestens tilstand (sterke og svake sider) og egenprestasjoner. Hoppeeierne kan da velge fritt hvilken hingst de vil benytte.

4. Fjern alle proteksjonistiske grep.

Å begrense avl ved å ta bort mulighetene for en hoppeeier til å benytte sæd fra en utenlandsk hingst, gir langsiktige og negative virkninger for de sportslige kvaliteter i vårt eget land.

Likeledes bør man fjerne begrensninger lagt til visse storløp (som forslagene for UTM). Å begrense storløp til norsk oppdrett, for å beskytte sin egen sportslige skrøpelighet (les avl), vil ramme sporten negativt over tid. Glem det!
Husk at proteksjonisme begrenser profesjonelle eiere fra å agere profesjonelt. Færre profesjonelle eiere (les stall Søvik og stall Tholfsen) vil kun gi sportslige middelmådigheter i Norge. Jeg går ut i fra at sporten vil fremme og ikke dempe den sportlige utvikling…….

5. La oss få flere løp med varmblods. Fjern 50/50-regelen.

Internasjonalt er det varmblodshesten som betyr noe. For det store flertall av løpene i Norge, er det sportslige utbytte, samt interessen blant spillere og et potensielt publikum større for løp med varmblods enn kaldblods. Å tilpasse all økonomi, som løpsutskrivning, premiebudsjetter m.v. til en 50/50-fordeling mellom de to, begrenser mulighetene for flere varmblodsløp i Norge. Fjern 50/50-regelen!

Flere varmblodshester i Norge vil totalt sett gi økt kvalitet på varmblodssiden. Det igjen gir økte inntekter ved flere salg til utlandet og mulighet til å delta i flere løp på det europeiske kontinent. Kaldblodshesten kan vi kun trekke med oss til noen løp i Sverige.

Jeg skjønner at eiere som i dag er tungt inne på kaldblodssiden, vil være negative til hva jeg antyder. Langsiktig vil større frihet for utøverne til å velge (og forhåpentlig velge flere varmblods), gi bedre sportslige prestasjoner nasjonalt og internasjonalt. Det gir flere profiler i banen, og økt oppmerksomhet blant det spillende publikum. Det er tross alt en grense for hvor mye et middels eller dårlig 3-4 års kaldblodsløp fremmer av interesse hos folk. 

6. Større frihet for sportssjefene gir flere gode spilleløp.

Ved å fjerne 50/50-regelen kan sportssjefene sette sammen en bedre spillemeny på løpsdagene. Det gir flere utfordringer for det spillende publikum, større variasjoner, og spillet vil bli mer attraktivt. Oversikt over banene og antallet løpsdager m/premienivå i V5 for 2002, illustrerer temaet:

Bane    over 50.000,-    mellom 10-50.000,-    under 10.000,-
Bjerke        8        13            54
Biri        6        15            30
Bergen        8        14            42
Drammen      12          9            26
Forus        9          9             44
Jarlsberg    7        12            36
Klostersk.    3        11            34
Leangen    9        18            30
Momarken    12        19            20
Sørlandet    3        14            32
Øvrevoll        11        12            21

Kun på 88 dager (14,6%) var det utbetaling over kr 50.000,-. I hele 61,2% av dagene var det lav utbetaling for V5 og mindre enn kr 10.000,- i premie.

Drammen, Momarken og Øvrevoll er de banene med flest løpsdager med middels eller høye premier. Jeg hadde ikke tallene for Harstad for hånden, men denne banen har også høy snittutbetaling i V5. Bjerke, Bergen, Forus, Klosterskogen og Sørlandet har en høy andel av løpsdager med lave premier. Det er et varsel til det bevisste og spillende publikum om å utvise forsiktighet. Det er også et varsel til sportssjefene om at de må gjøre en bedre jobb!

At Bjerke kommer dårlig ut, har vært en kjent tema i Bjerke-miljøet lenge. Når 72% av løpsdagene med V5 endte med premie på under kr 5.000,-, sier det seg selv at krevende spillere snur ryggen til banen. At man i det samme miljø finner mange dyktige spillere, som tenker avkastning mer enn kun å legge inn sine innsatser, gjør at nedgangen i omsetning ved banen ikke har kommet som noen bombe. Slike betingelser for spillet (sammen med tilbakebetalingsprosent for V5 på kun 65%), gir raskt million-lekkasje i spillet til utenlandske internett-selskaper.

Selv er jeg positiv til V65. 6 løp gjør spillet mer krevende. På 19 løpsdager med V65 på slutten av 2002 fikk vi 6 dager med premie over kr 50.000,-, 6 dager med premie mellom kr 10.000,- og kr 50.000,- og kun 7 dager med premie under kr 10.000,-. At V65 har holdt seg på en omsetning på knappe kr 6.000.000,-, overrasker ikke. Jeg tror til og med at V65-spillet har et potensiale ut over dette snittbeløp med noe mer markedsføring og bevisstgjøring av det spillende publikum.


7. Gjør som professor Thalheimer og Spillerforeningen sier!

Å optimalisere spillerandelene vil gjøre Norsk Rikstoto langt mer konkurransedyktig, selskapet vil trekke til seg omsetning nasjonalt og internasjonalt, og alle aktører innen sporten vil komme økonomisk bedre ut.
Spillerforeningen har arbeidet for at DD blir økt fra 70% til 80% (opp 14,3%), samt at V5 økes fra 65% til 70% og V75 fra usle 60% til 67%. Å innføre disse betingelser vil ha stor positiv økonomisk betydning, og gi mer tilbake til ”formålet” enn noe annet tiltak man diskuterer. Det er godt at ledelsen i NR støtter forslagene. Nå gjenstår bare at man får trykket på knappen.